Miljøet er sentralt for den psykiske helsen

Forekomsten av symptomer på angst og depresjon i befolkningen er høy og utgjør et betydelig bidrag til sykdomsbyrden globalt. I et samfunnshelseperspektiv er betydningen av å fremme livskvalitet for alle anerkjent som et viktig mål, noe som blir understreket i FNs mål for bærekraftig utvikling (United Nations General Assembly, 2015).

Tidligere forskning har vist at en rekke egenskaper ved bo- og nærmiljø og ved samfunnet som støy, omfanget av grøntarealer (Beyer et al., 2014) og oppfatninger av styresett (Orviska et al., 2014), henger sammen med psykisk helse i befolkningen. Få studier har imidlertid undersøkt sammenhenger mellom flere miljømessige faktorer og med psykisk helse. Å få økt kunnskap om hvordan særtrekk ved bomiljø, nærmiljø og samfunn henger sammen med psykisk helse, er viktig for forebyggende og helsefremmende arbeid.

Ny tilnærming

I en ny studie publisert i tidsskriftet American Psychologist – «Mental health and environmental factors in adults: A population-based network analysis» – undersøkte vi sammenhenger mellom livskvalitet og en rekke miljøfaktorer og symptomer på angst og depresjon i to populasjonsbaserte utvalg. Vårt fokus var både sammenhenger mellom miljøfaktorer og psykisk helse, og mellom miljøfaktorer i seg selv. Dette er i tråd med en systembasert tilnærming til å forstå sammenhenger mellom miljøfaktorer og helseutfall (Rydin et al., 2012). Svært få tidligere studier har statistisk modellert både sammenhenger mellom flere miljøfaktorer og psykisk helse og mellom ulike miljøfaktorer.

Totalt ble 16 ulike miljøfaktorer inkludert i analysene, fra aspekter ved nærmiljøet som oppfattet støy, forurensning, problemer med kriminalitet og tilfredshet med bolig, til oppfatninger av det sosiale miljøet og forhold ved samfunnet (bl.a. tillit til det offentlige og opplevelser av diskriminering). Vi undersøkte sammenhenger mellom miljøfaktorene og livskvalitet og symptomer på angst og depresjon. Vi så på sammenhenger mellom miljøfaktorer og psykisk helse overordnet (ved bruk av sumskårer for å representere livskvalitet og symptomer på angst og depresjon), og vi så på mer spesifikke sammenhenger med individuelle symptomer på angst og depresjon og aspekter ved livskvalitet. Vi brukte data fra SSBs livskvalitetsundersøkelser, med både selvrapport- og registervariabler, for mer enn 31 000 voksne.

Resultater

Resultatene viste en rekke statistiske sammenhenger mellom miljøfaktorer og psykisk helse i befolkningen. Særlig sterke sammenhenger ble observert mellom å oppfatte det sosiale miljøet som støttende og høyere livskvalitet og lavere symptomer på angst og depresjon, samt å ha nylig opplevd diskriminering og lavere livskvalitet og høyere symptomer på angst og depresjon. Mange miljøfaktorer var sterkt assosiert med hverandre, f.eks. å oppleve problemer med støy og problemer med forurensning i bomiljøet, og problemer med kriminalitet og vold i nærmiljøet var forbundet med å føle seg mindre trygg i nærmiljøet. Miljøfaktorene forklarte en betydelig andel av variasjon i livskvalitet, angstsymptomer og depressive symptomer. Studiens hovedresultater ble replikert i et selvstendig utvalg, som støttet funnenes robusthet på tvers av utvalg.

Hovedfunnene i studien peker på hvor viktige miljøfaktorer er for psykisk helse i befolkningen. Funnene må imidlertid tolkes med varsomhet fordi datasettene er kryss-seksjonelle og ikke kan etablere kausale sammenhenger. Det er nødvendig med mer forskning for å identifisere hvilke miljøfaktorer som er de viktigste for den psykiske helsen i befolkningen. Slik kunnskap har stor betydning for utviklingen av intervensjoner og tiltak for å forebygge psykisk uhelse og fremme livskvalitet.