Joar Øveraas Halvorsen, førsteamanuensis og psykologspesialist
Publisert:
5. juli 2011
Helsehjelp til personer uten lovlig opphold i Norge, de såkalte «papirløse», har vært debattert mye i den siste tiden. Dessverre finnes det oppsiktsvekkende lite forskning på denne spesifikke gruppen, både nasjonalt og internasjonalt.
Henrik Daae Zachrisson, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Ratib Lekhal
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
KONTAKT: simon.overland@iuh.uib.no
Publisert:
5. juni 2011
Det liten grunn til å anta at tidlig barnehagedebut har store negative konsekvenser for barn flest. Barnehager av god kvalitet kan påvirke barns utvikling positivt, men å starte i barnehagen allerede ved ett års alder gir trolig liten gevinst.
Barn som har stabil og alvorlig atferdsproblematikk over lang tid, kan utvikle store psykososiale vansker som vedvarer gjennom barndommen og inn i voksen alder. En fersk evaluering av behandlingsopplegget «De utrolige årene» gir håp om hjelp for mange.
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Tore Tjora
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
KONTAKT: simon.overland@iuh.uib.no
Publisert:
5. april 2011
Alle veit at røyking er svært skadeleg for helsa generelt. Det er mykje som tyder på at dette òg gjeld for den psykiske helsa. Trass i stor nedgang i Noreg i dei siste ti åra, røyker framleis ein av fem – uavhengig av kjønn. Slik held tobakk fram med å vera ei heilt sentral folkehelseutfordring, med relevans òg for psykisk helse.
Per Isdal, Psykologspesialist ved Alternativ til Vold i Stavanger
Publisert:
5. mars 2011
Hvor vanlig er det på verdensbasis at foreldre slår barna sine? Og hvilke konsekvenser har det? Forskning viser at foreldre som slår, stort sett har gode intensjoner. Epidemiologiske studier avslører derimot at vold aldri har positiv effekt.
Bedret selvinnsikt kan forklare mye av langtidseffekten ved psykoterapi. Det viser resultater fra den norske FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretation).
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
KONTAKT: simon.overland@iuh.uib.no
Publisert:
5. desember 2010
Medieoppslag gir stadig inntrykk av at alkohol i moderate mengder er bra for helsen. Men det finnes lite forskningsmessig belegg for dette. Hvorfor får forskning på alkohol så skjev oppmerksomhet, og hva kan konsekvensene av en slik fremstilling bli?
