Du er her

Høy røst

MAKT OG HABILITET – Hvis jeg skal ha ansvar for en organisasjonsreform som har åpenbare følger for min egen maktutøvelse, får jeg en habilitetsutfordring, sier Håkon Kongsrud Skard.

Han lover tydeligere tale overfor politikerne og synger gjerne karaoke for å gi et håndslag til foreningsdemokratiet.

Publisert
2. januar 2020
Skrivebordet er dyttet inn i motsatt hjørne, de gamle bildene på veggene erstattet med nye. På skjenken hviler en sixpence. Det er én dag og to timer siden Håkon Kongsrud Skard som Psykologfo­reningens nyvalgte president første gang satte sine lange ben innenfor terskelen til hjørnekon­toret i andre etasje i Kirkegata 2.

I midten av februar lanserte han sitt kandi­datur med kritikk av det bestående. 22. novem­ber ble han klappet inn i vervet av landsmøtede­legatene i Sandefjord. I løpet av det forutgående halvåret hadde tre andre mannlige kandidater i tur og orden kastet kortene. Et knapt døgn etter at vi har intervjuet ham, bekjentgjør visepresi­dent Heidi Svendsen Tessand at hun ikke len­ger vil være med på laget.

– Overtar du en splittet forening?
– Etter landsmøtet er jeg fristet til å si nei. Der opplevde jeg at det er langt mer som fore­ner oss enn splitter oss. At det kan gå en kule varmt, betyr at vi er engasjert i det vi holder på med. De bitreste konfliktene er ofte mel­lom de gode hensynene. Jeg ønsker å være en president for alle. Det kommer jeg til å si igjen og igjen. Jeg håper jeg kan vise det i handling også, sier han.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 1, 2020, side 12-17

Kommenter denne artikkelen