Du er her

- Rettslig tvilsomt med ´klima­psykolog´

Christian Zimmermann. Foto:  Arne Olav Hageberg
Christian Zimmermann. Foto: Arne Olav Hageberg

Psykologforeningen mener det er uheldig og rettslig tvilsomt om Helsedirektoratet nå legitimerer at tittelen ´klimapsykolog´ kan benyttes av andre enn dem som er autorisert som psykolog.

Publisert
1. november 2019

Reaksjonen kommer etter at Helsedirektoratet 1. oktober i Psykologtidsskriftet opplyste at ´psykolog´ kan benyttes i særlige tilfeller i sammensatte titler der tittelen peker i retning av noe annet enn det man assosierer med det kliniske feltet. ´Klimapsykolog´ er en av titlene Helsedirektoratet brukte som eksempel.

Psykologforeningens forhandlingssjef, advokat Christian Zimmermann, er forundret.
-  Vi har ingen ny lovgivning, ingen nye forskrifter, ingen ny politikk som tyder på at rettstilstanden er endret, sier han.

Les også: Helsedirektoratet gjør endring i bruk av psykologtittelen

Hundepsykolog

Han mener kombinasjonstitler vil kunne skape uklarhet om psykologbegrepet.  
- Uklarhet vil kunne føre til et frislipp av psykologtittelen. Pasienten har da ikke lenger noen garanti for at den man søker helsehjelp hos, verken har den kompetanse, de plikter eller de rettigheter som en autorisert psykolog har, sier han.

Vi har ingen ny lovgivning, ingen nye forskrifter, ingen ny politikk som tyder på at rettstilstanden er endret

Christian Zimmermann, forhandlingssjef i Norsk psykologforening

Han mener at enhver bruk av tittelen psykolog alene eller i kombinasjon med andre, vil være ulovlig hvis det kan gi inntrykk av at personen har autorisasjon eller lisens. Et eksempel på kombinasjonstittel han advarer mot, er «idrettspsykolog», som han mener kan gi assosiasjoner til å arbeide med motivasjon eller andre psykologiske mekanismer som kan være avgjørende for menneskelig prestasjonsevne. 

Et annet eksempel er hundepsykolog der man bruker hunden som en del av samtaleterapien uten å være psykolog.
- Jo mer kompetanse man har innen psykologi, jo viktigere å ha avklart om man har lovbestemte rettigheter og plikter, som for eksempel taushetsplikt, sier han.

Helt avvisende til bindestrekstitler er han imidlertid ikke.
- Det kan tenkes at det finnes bindestrekstitler som absolutt ikke kan misforstås, uten at jeg har noen eksempler på dette, sier han.

Falsk legitimitet

- Det er vesentlig at man ikke fremstår med rettigheter man ikke har, for eksempel lovbestemt taushetsplikt. Man må ikke gi inntrykk av å ha en legitimitet man ikke har, sier forhandlingssjefen. 
- På Psykologforeningens nettsider står det «Tittelbeskyttelsen gjelder også ordet psykolog kombinert med andre ord, som gir uttrykk for at den som benytter tittelen, har lisens/autorisasjon som psykolog, for eksempel trafikkpsykolog, fargepsykolog, hundepsykolog eller lignende. Og også fødselspsykolog dersom du ikke har lisens/autorisasjon som psykolog.» Hvordan mener du at disse opplysningene harmonerer med helsemyndighetenes holdning til sammensatte titler?
- Vi står for det vi skrevet på våre hjemmesider og har ingen behov for å endre det. 

Helsedirektoratet har akseptert noen sammensatte psykologtitler for personer uten autorisasjon som psykolog, Nå vurderer direktoratet å se på sin egen uttalelse fra september om dette på nytt.

Lovverk som regulerer beskyttede helsepersonelltitler

Lov om helsepersonell § 74: 
«Bare den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter § 53, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse (for eksempel ´psykolog,.) som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.»
Lov om alternativ behandling § 8: 
Ingen må uriktig benytte titler eller markedsføre virksomhet på en slik måte at det kan gis inntrykk av at vedkommende har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven (..)
Tvisteloven § 22-5:
Retten kan ikke ta imot bevis fra (….) advokater, forsvarere i straffesaker, meklere i ekteskapssaker, leger, psykologer (….) om noe som er betrodd dem i deres stilling. 

 

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 11, 2019, side 818-819

Kommenter denne artikkelen