Ønsket seg et annet veivalg

De som tror at avslutningen på Psykologforeningens landsmøte betyr ro i rekkene og tid til konsolidering både i sentralstyret og i Psykologforeningens sekretariat, må tro om igjen: Bare fem dager etter at Håkon Skard ble valgt som ny president i foreningen, velger den ene av visepresidentene å trekke seg fra vervet.

– Landsmøtet har sagt sitt: De vil ha en mye tydeligere fagforeningsprofil. Dette ble tydelig både gjennom vedtakene i sakene som ble diskutert, og ikke minst i valget av sentralstyrets sammensetning. Foreningens betydning som samsfunnsaktør ble tonet kraftig ned. Til sammen førte det til at motivasjonen for å jobbe i foreningen ikke er stor nok til at jeg vil fortsette, sier Heidi Tessand.

– Kunne ikke du ha vært motvekten foreningen trenger i denne situasjonen, nå som fagforeningsperspektivet blir sterkere?

 – Joda, og det beskriver ganske godt den følelsen jeg har fått når jeg har snakka med folk det siste halvåret; at nå blir det viktig at jeg tar meg av samfunnsperspektivet i foreningen. Men man trenger et helt lag som ønsker å ivareta et bredt samfunnsoppdrag, og jeg mener det laget vi har nå har for stor slagside mot interessepolitikk til at jeg vil være en del av det. Så må jeg legge til at jeg respekterer veivalget og signalene som ble gitt under landsmøtet. Det er dette medlemmene ønsker, sier Tessand

Oppspillet

Det ble også skapt tvil rundt Tessand rolle tidligere i høst. 10. september gikk hun ut og støttet Andreas Høstmælingens presidentkandidatur og sa tydelig fra at Skards veivalg ikke var hennes. Hun oppfordret også de som støttet Skard til å finne en alternativ visepresidentkandidat. Men 10. oktober trakk Høstmælingen seg som kandidat, og “spillereglene” ble på nytt endret. Tessand avklarte at hun fortsatt var kandidat til visepresidentvervet og uttalte følgende: “Jeg står ved det jeg har sagt og trekker meg ikke som visepresident. Det ville satt organisasjonen i en veldig vanskelig situasjon.”

– Nå er det vel nettopp en vanskelig situasjon du setter organisasjonen i, når du velger å gå av rett etter landsmøtet. Burde du ikke gått før?

– Jeg skjønner spørsmålet. Grunnen til at jeg ikke trakk meg var blant annet at vi ikke hadde en annen kandidat, og fristen for nye kandidater hadde gått ut. Dessuten ønsket jeg å stille på landsmøtet og bruke den anledningen til å finne ut hvor organisasjonen stod. Jeg var usikker på om debatten før landsmøtet, både i tidsskriftets spalter og i sosiale medier, var representativ for medlemmenes syn. Men på landsmøtet fikk jeg egentlig svaret jeg trengte: Skards kursendring har størst oppslutning, mener Tessand.

I tiden framover skal det nye sentralstyret stake ut kursen for foreningens arbeid, og en ny “regjeringsplattform” skal legges. Men Tessand synes ikke det var nødvendig å vente på den nye plattformen før hun valgte å trekke seg.

– Signalene fra landsmøtet holdt for meg. Jeg synes det er er mer redelig å trekke seg nå, slik at en ny visepresidentkandidat kan være med å bidra til den nye “regjeringsplattformen”. Det finnes forøvrig ikke noe riktig tidspunkt å trekke seg på, kritikken hadde kommet uansett, sier Heidi Tessand.

Stillasbyggerne

Tilfeldighetene ville det slik at samme dag som Skard ble valgt som ny president i foreningen, presenterte helseminister Bent Høie sin andre nasjonale helse- og sykehusplan. I denne planen nevnes “Stillasbyggerne” på AHUS som et vellykket tiltak som følger opp barn og ungdom med psykiske problemer under barneverntjenestens omsorg. Heidi Tessand har utviket og leder “Stilasbyggerne”.

– Er dette også en grunn til at du trekker deg, at “Stillasbyggerne” sannsynligvis vil kreve mer av tiden din framover?

– Det er krevende å både drive “Stilasbyggerne” og være visepresident på deltid. Men jeg er vant til å ha flere jobber og mange baller i lufta. Hadde jeg vært topp motivert for visepresidentvervet kunne jeg fortsette å håndtere begge deler. Slik er ikke situasjonen lenger, avslutter Heidi Tessand.