Ut mot statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for neste år legger et dårlig grunnlag for at regjeringen skal nå sine uttalte ambisiøse mål for psykisk helse, ifølge Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard. Han mener at nærmest alt av store satsinger nå skyves til side etter de bebudede stortingsmeldingene neste år.

– Det skaper skyhøye forventninger til neste års budsjett. Da blir det ikke lett å se for seg at regjeringen kan innfri neste år, skriver Hofgaard i en e-post til Psykologtidsskriftet. Regjeringen skal i 2015 legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet og en melding til Stortinget om primærhelsetjenesten. Psykisk helse i kommunene blir sentralt i denne meldingen. Hofgaard er ikke beroliget.

– Fortsatt er det postnummeret ditt som avgjør om du får det tilbudet du har krav på etter loven. Og for barn som allerede i dag venter seks måneder på hjelp, er det ikke mye nytte i en stortingsmelding som skal bedre tilbudet i 2016 eller 2017.

Etter psykologpresidentens mening hadde helseministeren i dette budsjettet en mulighet til å sette flere kommuner i stand til å etterleve loven. Den pålegger dem allerede i dag et ansvar for helsefremming, forebygging, utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser.

– Han kunne hjulpet flere kommuner i gang med å etablere tjenester han uansett skal pålegge om ett år, for eksempel psykolog i kommunen, understreker Hofgaard og legger til:

– Jeg hører helseministeren si at det er det han gjør med årets budsjett. Men vi vet av erfaring at psykisk helse aldri er vinneren i kampen om frie midler til kommunene.

Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene legges det fra regjeringens side til grunn at 200 millioner kroner går til styrking av kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske problemer.

Øremerking må til for å gi befolkningen det tilbudet et samlet Storting allerede er enig om at den skal ha, ifølge president Hofgaard.

– Det vi nå har fått, er mer preget av «å vente og se.»