Du er her
– En psykolog er en master med klinisk praksis
Mastere med høy kompetanse bør kunne bli medlemmer i Psykologforeningen, foreslår Sentralstyret. Signaler fra noen av foreningens medlemmer gir håp om en reflektert og saklig diskusjon i på landsmøtet i Sandefjord 24. til 26. november.
– Jeg er i utgangspunktet skeptisk, men åpen for gode argumenter.
Sitatet oppsummerer på mange måter holdningen Tidsskriftet møtte da vi gjennomførte en uhøytidelig ringerunde til en håndfull tilfeldig utvalgte medlemmer i Norsk Psykologforening. Bakgrunnen var forslaget til lovendring som Sentralstyret legger fram for Landsmøtet nå i november, om at psykologimastere med EuroPsy-sertifisering skal kunne bli medlemmer i foreningen, og at den som har en femårig utdanning på master- eller doktorgradsnivå, med minst 240 studiepoeng psykologifag inkludert, etter søknad til Sentralstyret skal kunne innvilges medlemskap.
Vi hadde forventet en viss reservasjon da vi presenterte forslaget for medlemmene, men slettes ikke alle var skeptiske i utgangspunktet. Flere var direkte positive til å kunne møte mastere på neste medlemsmøte. Det til dels ganske tydelige fiendebildet av psykologimasterene som vi har sett malt noen ganger de siste årene, ser stort sett ut til å være byttet ut med mer nyanserike motiver og scenarioer.
Langt flere psykologer
I 2009 ble det uteksaminert 134 psykologimastere ved norske universiteter, mot 215 cand.psychol.-er. Masterutdanningene har vokst raskt de siste årene, og kommer sannsynligvis til å fortsette å vokse.
– En psykolog er en master med klinisk praksis i tillegg, spissformulerte en av dem vi snakket med, og fortsatte:
– Det er jo bare ett år som skiller. Teoretisk er vi akkurat likeverdige. Terapeutisk praksis er ikke så mye jobb. Masterne burde fått lisensen etter ett år i arbeid. Da hadde vi hatt langt flere psykologer. Å starte som psykolog er bare en start. Ti år etter ser man hvordan man fungerer i faget. Det tar sin tid å bli psykolog. Det kommer an på menneskelige egenskaper og om man har vært heldig med arbeidsgiveren.
Andre var mer skeptiske, og dro frem faren for at alle kampene om posisjoner som psykologer har gått seirende ut av de siste tiårene, ikke må ha vært kjempet forgjeves.
– Det har skjedd så mye positivt. Derfor er jeg skeptisk til dette nye, som jeg tror kan true disse posisjonene, sa en av respondentene, og fortsatte:
– Gestaltterapeuter og coacher tråkker allerede i vårt bed og definerer seg inn på våre enemerker.
Kan miste kraft
Flere uttrykte bekymring for at Psykologforeningen skulle miste gjennomslagskraft og bli mer utydelig utad, men det ble også pekt på at det ikke er uvanlig i Norge med fagforeninger som inkluderer nokså ulike grupper, men som samler klientell innenfor en bransje.
– Utad er det viktigst at Psykologforeningen representerer psykologprofesjonen, og ikke mange andre typer grupper.
– Jeg har tenkt på mastere som de som kan ta arbeidsoppgavene som ikke kliniske psykologer vil ha, sa en med et smil, og satte kanskje ord på noe flere har følt på.
Et annet moment som trukket fram, var om masterne egentlig er de man bør bekymre seg mest over. Kanskje ligger det store spørsmålet heller i at psykologer skal være mest kompetente som helsearbeidere sammenlignet med for eksempel sosionomer. Det finnes både arbeidsgivere og andre faggrupper som går inn for at flere bør kunne jobbe med det samme som psykologer gjør, selv om disse for eksempel ikke har opplæring i diagnosesystemene.
– Det er bra at det kommer flere som kan vise kompetanse, konkluderte en, med klar henvisning til EuroPsy-masterne.
Folk følger med
Hos dem vi møtte på telefonen, var kunnskapene om temaet gjennomgående høyt. Det virker som at diskusjonen om forholdet til masterne har sivet ut i store deler av organisasjonen, og at dette er noe folk er opptatt av og ønsker å komme til bunns i. Det er altså grunn til å vente seg gode diskusjoner på Landsmøtet.
Skal vi forsøke oss på en konklusjon, så må det være at saken står helt åpen. Mange ser argumenter både for og imot. Diskusjonen handler i mindre grad enn før om følelser og identitet, og i større grad om politiske og strategiske valg for faget. Mye kan bli avgjort i kongress-salen og korridorene på Rica Park Hotell Sandefjord 24. til 26. november. Bare en ting er sikkert: Norsk Psykologforening går mot et uvanlig spennende landsmøte. l
ARGUMENTER: Disse listene over argumenter for og imot mastere som medlemmer i Psykologforeningen er laget av redaksjonen. Vi har basert oss på muntlige uttalelser fra medlemmer, momenter fra debatten her i Tidsskriftet, og dokumenter som Arbeidsutvalget i Psykologforeningen har presentert for Sentralstyret. | |
---|---|
|
|
Norske universiteter tilbyr i dag følgende masterprogrammer i psykologi |
---|
Bergen Master i arbeids- og organisasjonspsykologi |
Oslo Master i arbeids- og organisasjonspsykologi Master of Cognitive Neuroscience Master i helse- og sosialpsykologi Master i kultur- og samfunnspsykologi |
Tromsø Master i generell psykologi |
Trondheim Master i psykologi med studieretning i kultur-, sosial- og samfunnspsykologi Master i psykologi med studieretning i helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi Master i psykologi med studieretning i kognitiv/biologisk psykologi Master of Philosophy in Human Development Master of Philosophy in Risk Psychology, Environment and Safety |
Her finner du mer informasjon |
---|
|
Kommenter denne artikkelen