Det er naturlig å bli berørt av situasjonen til asylsøkere som er i en vanskelig livssituasjon. Imidlertid oppfatter jeg det som en rollesammenblanding når Psykologforeningen gir sin tilslutning til støtteaksjonen «Ingen mennesker er ulovlige».
Systematisk tilbakemelding på effekten av psykologiske tjenester skjer bare unntaksvis. Burde ikke psykologer gå fremst i toget og kreve at deres arbeid blir tydeliggjort gjennom psykiske temperaturmålinger?
