Psykologistudiet bør ta åndelighet på alvor, men det er helt avgjørende at man er kritisk og definerer noen avgjørende forskjeller i dette landskapet.
Mens psykologstudentene etterlyste religion i sin utdannelse, ønsket ikke psykologprofesjonens representanter å gi fagfeltet plass.
Menigheter har ofte stor gjennomsiktighet. Da er det ikke enkelt å lufte temaet med presten. Hvor skal man da henvende seg hvis psykologen ikke vil ta en imot?
Er det bare i Harald Schjelderups hus at åndelighet er fraværende?
