I jobben min møter jeg mennesker med langvarige smerter. Jeg erfarer at vi psykologer kan hjelpe alvorlig syke til å få mest mulig livskvalitet, respekt og verdi. Med god hjelp ønsker de fleste å leve litt lenger.
Hensikten med innlegget mitt var ikke å egge til profesjonsstrid mellom lege og psykolog, eller å finne enda en arena for den godt kjente uenigheten mellom Vigeland og meg selv. Målet var å stimulere til debatt psykologene imellom.
Vi ønsker mer tid til fordypning og refleksjon i profesjons-studiet. Diskusjonen om vår rolle og stilling i samfunnet må gjennomsyre hele vår utdannelse.
Melinda Estelita Henriksen, Profesjonsstudent ved UIB
Publisert:
5. januar 2010
Vi lager et opptakssytem som gjør profesjons-studentene til en mer homogen gruppe for hvert år. Foruten å ekskludere sosiale grupper, sender systemet et signal om at karakter-prestasjoner betyr mer enn livserfaring, refleksjonsevne og mangfold.
Forskningen som finnes, støtter ikke energipsykologien. Det spiller ingen rolle hvor på kroppen og i hvilken rekkefølge man trykker, og det er ikke dokumentert at effekten varer.
Ikke alle eldre eller funksjonshemmede er i stand til å møte på psykologens kontor. Det gir nye utfordringer i forhold til hva vi mener med tilgjengelighet.
Ser vi på hvilke fagområder som fases ut fra profesjonsstudiet og inn i mastergradene, er det psykologen som helsearbeider som trer frem. Da er det diagnostisering og behandling av individet det skal drilles i. Uten dette, ingen psykologtittel.
Psykologer må ikke bare stille krav om lønn og faglig utvikling, men også kreve at arbeidsstedet har tilstrekkelig med kontorressurser, slik at psykologen kan konsentrere seg om sine psykologoppgaver.
