Som psykolog i barnvernfeltet faller jeg utenfor den tradisjonelle helsearbeiderrollen. Men psykologkompetansen er både relevant og nyttig i møte med barn, ungdom og deres familier.
En omfattende undersøkelse av polikliniske pasienter viser at de som har høy utdannelse, inntekt av eget arbeid og som ikke trenger trygdeytelser, har størst sjanse til å få det beste og rimeligste behandlingstilbudet. Er det en slik profesjon vi vil være?
