På sytti-tallet utviklet Kalle Fürst problemorienterte TV-programmer om barn og foreldre, under kyndig veiledning av Åse Gruda Skard og Magne Raundalen. Programmene vakte oppmerksomhet og diskusjon, og fikk stor innflytelse.
Åse Gruda Skard var i første rekke pioneren for moderne barneoppseding i Noreg og den som meir enn nokon annan på 1900-talet gjorde barndommen til eit både fagleg og politisk tema.
Reidar Hjermann, PsykologBegge sitter i Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg
Publisert:
1. desember 2005
FNs barnekonvensjon bør henge i glass og ramme på ethvert behandlingssted. Alle medarbeidere bør kjenne til innholdet i konvensjonen og hvordan ledelsen tenker at den skal etterleves i ord og handling.
Psykologifaget gir neppe sine utøvere noen selvskreven posisjon som barns forkjempere. Tvert om risikerer dagens psykologer å støtte en konserverende og defensiv holdning til barns livssituasjon. «Barns beste» dreier seg om langt mer enn forhold på innsiden av den enkelte familie.
Skien kommune har startet et forebyggende arbeid med sikte på å styrke et reelt samarbeid mellom skolen og familien. Arbeidet skal både være generelt helsefremmende og sikre at barn i risikosonen får ekstra støtte.
At betragte børn og unge som ligeværdige eksistenser har vist sig at være både velkomment og stærkt provokerende i sig selv. At beskrive den ideelle relation mellem forældre og børn, og voksne behandlere og deres unge klienter som ligeværdig har vakt stor angst, vrede og uenighed blandt nogle professionelle, og håb og glæde hos andre.
There are four salient facts about the relevance of psychology as a discipline. First, and possibly most importantly, people matter, even if we consider «matter» just in terms of the economic importance of human and social capital and how it is managed.
Karl Halvor Teigen, Professor emeritus, Universitetet i Oslo
KONTAKT: k.h.teigen@psykologi.uio.no
Publisert:
1. september 2005
For hundre år siden, da psykologien var ung i Norden, oppsto det første nordiske fagtidsskrift for psykologisk forskning. Tidsskriftet skulle dekke det økende behov for informasjon om «resultaten af forskning på själslifvets olika områden».
Noen opplever det som en illusjon at de skal kunne «snakke seg bort fra problemene». Hvordan utvikle meningsfylte hjelpetilbud også for disse personene?
