Retten til å bevege seg fritt er en menneskerettighet. Men i løpet av 1991 til 1997 ble 6 homofile menn drept, og i 2007 var det 29 overfall på homofile og lesbiske i Norge.[1] Har homofile og lesbiske rett til å bevege seg fritt i Norge?
Simon-Peter Neumer, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)
KONTAKT: simon-peter.neumer@r-bup.no
Per Holth, Professor i atferdsanalyse, Høgskolen i Oslo og Akershus
Monica Martinussen, Avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, Forsvarets Høgskole
Publisert:
5. oktober 2009
Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende tiltak overfor barn og unge og deres foreldre.
Else-Marie Molund, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi
Publisert:
5. mai 2009
Som psykolog spør jeg meg jevnlig hvordan klienten opplever å møte helsevesenet ved meg som psykolog. Som mor til en fireårig gutt med forsinket utvikling har jeg fått erfare våre offentlige hjelpesystemer fra den andre siden.
Kristin Alve Glad, stipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og privatpraktiserende psykolog
KONTAKT: k.a.glad@nkvts.no
Tine K. Jensen, Ph.D
Egil Nygaard, Spesialist i klinisk psykologi
Grete Dyb, M.D.,Ph.D.
Gertrud Sofie Hafstad, Psykolog, Stipendiat
Publisert:
5. mai 2009
Leger og psykologer er vant til at de som trenger hjelp, oppsøker hjelpeapparatet selv. Å aktivt kontakte mennesker som har opplevd traumatiske hendelser som tsunamien kan derfor oppleves som en barriere – selv om det nettopp er dette de hjelpsøkende setter pris på.
Signe Hjelen Stige, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Institutt for klinisk psykologi, UiB
Publisert:
5. april 2009
Røynslene til samar og kvenar speler ei overraskande lita rolle i arbeidet medå utvikle ei kultursensitiv helseteneste. Kanskje dei dyrkjøpte røynslene deirakan brukast til å betre situasjonen for alle minoritetsgrupper i Noreg.
Anders Flækøy Landmark, psykologspesialist og psykoanalytiker, Bup-Vest, Diakonhjemmet sykehus
Tobias Gustum Lindstad, psykologspesialist i privat praksis
Publisert:
5. mars 2009
Gode psykologfaglige tiltak er i størst mulig grad basert på en inngående forståelse av pasienten og dennes liv. Da er det ikke tilstrekkelig å avklare diagnose og konstitusjonelle forhold, vi må også få et grep om pasientens ubevisste subjektive virkelighet.
Forskjellen mellom hva vi psykologer egentlig gjør og hvordan vi fremstiller vår virksomhet er påfallende. For når vi prøver å imitere medisinen og tilfredsstille helseøkonomene, tar vi atskillige løgner i vår munn.
Den 26. november 1942 gjennomførte noen kvinner en redningsaksjon for 14 barn som bodde på det jødiske barnehjemmet i Oslo. Lederen for aksjonen var barnepsykiater Nic Waal sammen med bestyrerinnen for barnehjemmet, Nina Hasvold. Redningen av barnehjemmet var en bragd som ikke har vært inkludert i den kollektive erindringen om krigen.
Historiefortelling som tilstreber samfunnsmessig integrasjon, får store omkostninger for dem som utelukkes fra de ærefulle fortellingene. Selv opplevde Kjersti Ericsson dette gjennom faren, som var motstandsmann og kommunist. En annen gruppe som falt utenfor de kollektive historiefortellingene var barn med tysk far og norsk mor.
Tryggheten kunne aldri bli som før hos barna som opplevde tyskernes straffeaksjon i Telavåg 1942. Som voksne har de et spesielt hjerte for de afghanske flyktningbarna som kom til bygda seksti år etter.
