Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.
I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.
Arne Repål, spesialrådgiver OU, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF. Spesialist i klinisk psykologi.
Publisert:
5. januar 2012
Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.
Roar Fosse, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: roar.fosse@vestreviken.no
John Read
Richard Bentall
Publisert:
5. desember 2011
Det er lite støtte for påstanden om at elektrokonvulsiv behandling (ECT) er effektivt for alvorlig depresjon. Behandlingen ser ut til å svekke nevropsykologisk funksjon i frontal og temporallappene, herunder hukommelse, og denne svekkelsen synes knyttet til atferdsendringer som fagfeltet har oppfattet som terapeutisk respons. Dette aktualiserer spørsmålet om ikke ECT er i strid med det første budet i den hippokratiske eden – om først og fremst å ikke gjøre skade.
Rune Aune Mentzoni, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Ståle Pallese
Helge Molde, Askøy Blå Kors klinikk
KONTAKT: helge.molde@psysp.uib.no
Publisert:
5. desember 2011
Mange som tipper, benytter seg av ekspertkunnskap i håp om å lykkes i pengespill. Denne studien bidrar til å nyansere myter om ekspertkunnskap, og har følger for forbrukeratferd. I klinisk sammenheng kan kunnskapen ha psykoedukativ betydning.
Det er stor variasjon i organisering og struktur for sorggrupper i Norge. Vår studie viser at dette likevel er et godt gjennomarbeidet og viktig tilbud for etterlatte.
Psykologer kommer jevnlig i kontakt med pasienter som har helseproblemer av betydning for å kjøre bil. Da skal psykologen melde fra til myndighetene, selv om meldeplikten kan stå i veien for behandlingsrelasjonen. For vi kan ikke late som om pasientens atferd bak rattet ikke angår oss.
