Skinners seksualliv og vitenskapelig publisering

ENKELTE FIGURER FRA psykologiens historie slutter aldri å engasjere. B. F. Skinner er utvilsomt en av dem. I 2013 trykket Tidsskriftet professor Geir Overskeids artikkel «Hvem var B. F. Skinner?».

Holth spør om Overskeids artikkel markerer en ny standard for faglighet innenfor norsk psykologi. Spørsmålet er viktig og berører de pågående diskusjonene i redaksjonen. Snarere enn å sette en ny standard viser artikkelen at kriteriene for vitenskapelighet er flytende og under kontinuerlig forhandling. Forhandlingen pågår der hvor vitenskapsteoretiske prinsipper møter konkrete eksempler. Vitenskapelige artikler som trykkes i Psykologtidsskriftet skal gå igjennom grundige redaksjonelle prosesser. For å vurdere om en artikkel holder mål hva gjelder kildebruk, argumentasjonsform, etterprøvbarhet med mer, benytter redaksjonen seg av fagfellesystemet. Erfarne forskere som Overskeid og Holth vet jo hva dette innebærer, men for andre lesere av tidsskriftet kan et innblikk i denne prosessen være opplysende. Fagfellene hjelper redaksjonen å kvalitetssikre kilder og data – tanken er at forskere skal bedømmes av sine likemenn. Som regel følger fagredaktøren rådene fra fagfellene. Hvordan fagfeller vurderer vitenskapelighet, varierer imidlertid mye – og slik skal det være. Fagfellene skal representere bredden i faget. Det er ikke uvanlig at fagfellene kommer til ulike konklusjoner, såkalte «split decisions», noe som legger ansvaret tilbake på redaksjonen. Vårt ansvar består da i å vekte argumenter mot hverandre, og ta en mest mulig veloverveid beslutning.

Tidsskriftet har tradisjonelt lagt til grunn kriterier for vitenskapelighet som rommer alt fra stringente, kvantitative studier og metodiske litteraturgjennomganger til historiske studier og diskursanalytiske artikler. Psykologifaget befinner seg i spenningsfeltet mellom naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. Dette spenningsfeltet speiler tidsskriftet ved å ha et bredt tilfang av ulike faglige bidrag fra forskjellige retninger innenfor faget. I tillegg kommer at tidsskriftet er et allment tidsskrift, ikke et nisje- eller spesialtidsskrift.

Det var først i 1998 Psykologtidsskriftet begynte med en systematisk fagfelleprosess, og siden den gang har de faglige normene endret og utviklet seg. Det vil de fortsette å gjøre, i stadig dialog med fagfeltet. Våre vurderingene kan diskuteres, og vi ønsker forskjellige psykologiske fagmiljøer velkommen inn i debattene om prosesser, kriterier for publikasjon av fagstoff, med mer. Vi er enige i at Overskeids artikkel balanserer på grensen mellom fagessay og vitenskapelig artikkel. Fagfellene og redaksjonen på det daværende tidspunktet fant imidlertid at den hørte hjemme på den vitenskapelige siden. Vi tar med oss Holths og Overskeids innspill i våre videre drøftinger av formkrav og sjangeroppganger.