Dette var tynt, Tetzchner

I Tidsskriftet 10/2004 svarer Stephen von Tetzchner på et innlegg i 8/2004, hvor jeg kritiserte hans bok om utfordrende atferd (Tetzchner, 2003). Han presiserer at han i boken roser atferds-analysen for dens betydning for forståelse av utfordrende atferd. Det stemmer at han kom med helt generell ros, men rosen rimer ikke med utallige insinuasjoner og feilframstillinger av atferdsanalysen ellers i boken.

Tetzchner skriver at jeg trekker fram «mange synspunkter fra boken [jeg] er uenig i, men er sparsommelig i [min] presentasjon av disse synspunktene». Han prøver å gi ett eksempel, nemlig min påpekning av hans insinuasjon om at atferdsanalysen bare helt nylig har begynt å vektlegge at språkopplæring må ta utgangspunkt i barns interesser. Tetzchner gjengir hele avsnittet hvor insinuasjonen står. Men insinuasjonen blir verken mindre alvorlig eller mer korrekt ved å gjengi den spekulative bakgrunnen for insinuasjonen!

Tetzchner skriver at jeg er uenig i mange av hans synspunkter, men «uten å gjøre tilstrekkelig rede for den sammenhengen de inngår i». Han gir ikke flere eksempler enn det nevnte forsøket. Lengden på mitt innlegg i 8/2004 ble halvert av redaksjonen. Likevel var det plass til ca. ti eksempler på hans insininuasjoner og feilframstillinger. Mange er grovere enn eksemplet han prøver å bortforklare. Dette bør være nok til å vise at hans presentasjon av atferdsanalyse er ubegrunnet negativ. Jeg gjorde også oppmerksom på at jeg har en grundigere kritikk et annet sted (Holden, 2003). Tetzchner tyr så til et rart grep: For at leseren selv kan gjøre seg opp en mening, oppgir han to egne og åtte av mine publikasjoner. Disse har til dels begrenset relevans, og hvorfor nevner han ikke min grundige kritikk? (Holden, 2003). I stedet for å svare for seg, prøver han å tåkelegge diskusjonen.

Tetzchner skriver at han har gjort seg «betydelig flid med å framstille atferds-analytisk teori og empiriske studier på en respektfull og etterrettelig måte». Mitt forrige innlegg og min grundige kritikk viser at denne forsikringen ikke er troverdig. Hans bok er en gedigen motarbeidelse av atferdsanalyse.