Hvor godt rustet er vi som profesjonsutøvere til å håndtere maktovergrep som utføres av våre egne?
Ikke ødelegg flammen til nyutdannede psykologer. Og til dere som er helt nye: Det er ikke dere det er noe galt med. Det er systemet.
Vi må revolusjonere egen organisasjon og kultur slik at flere flinke psykologer kan bidra til å endre samfunnsstrukturene i mer klimavennlig retning.
Kristin Lyse utfordrer Psykologforeningen om tilbudet til pasienter med omfattende traumer. Vi jobber for dem på flere fronter.
Hedvig Montgomery blander sammen samfunnskritikk med moral og personlig smak.
For hvilken annen livstruende og invalidiserende lidelse ville vi godtatt forslaget om forebygging fremfor behandling?
Lavterskeltilbud som enkelt bekrefter kjønn, er risikabelt når det gjeld sårbare barn og unge med høg forekomst av samsykelighet.*
Jeg har forslag til hvordan nyutdannede psykologer kan tas imot av spesialisthelsetjenesten på en måte som gjør at de ikke skremmes vekk for godt.
Vi frykter at Felles henvisningsmottak vil gjøre porten inn til behandling trangere, og at avtalespesialistene vil presses til å skrive ut pasienter før de er ferdigbehandlet.
Hvilket ansvar tar vi som psykologer når vi vet at det som skjer i gatene og i fengslene i Iran, får konsekvenser også i Norge?
