Snarvei til doktorgrad

– De som går forskerlinjen, vil få et forsprang. Hele hensikten med programmet er jo nettopp det, sier instituttleder for Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø, Ingunn Skre.

Pilotprosjektet finansieres av Forskningsrådet og er det første i Norge. Nå håper ledelsen at prosjektet tidlig vil forme unge forskertalenter og gi dem lettere innpass i en akademisk karriere.

Tidlig krøkes

Forskerlinjen i psykologi påbegynnes etter tre fullførte år på profesjonsstudiet i psykologi eller etter ett år på master. Den kompetansen de sitter igjen med etter endt studie, herunder 120 ekstra studiepoeng, vil gjøre veien til doktorgrad enklere og kortere.

– Og da har de nærmest søkt en jobb. De kommer inn basert på intervju, karakterer, motivasjon og hva de har presentert tidligere på studiet, forteller Skre.

Med seks utlyste plasser, var det fire av syv søkere som fikk innpass på linja. Disse studentene får da mulighet til å følge formell undervisning på lik linje med doktorgradsstudenter, og de får et innebygd år med fulltidsforskning.

– Ved fullført utdannelse med denne forskerutdannelsen har de altså påbegynt en potensiell doktorgrad, og vil teoretisk sett trenge to år på å fullføre den etter studieslutt.

– Å ta en doktorgrad ble tidligere sett på som selve kronen på verket innenfor akademia. Nå er det en nesten nødvendig inngangsport. Vi ønsker å bane vei så tidlig som mulig for de av studentene som er ekstra motiverte til å ta en forskerutdannelse, både de som interesserer seg for basalforskning og anvendt eller klinisk psykologisk forskning, fortsetter Skre.

Springbrett

Profesjonsstudent Martin Jensen Mækelæ er én av de fire som tar springfart inn i forskerkarrieren. For øyeblikket befinner han seg på en konferanse i Tyskland med nye forskerprosjekter i baklomma.

– Jeg har jo helt fra starten av studiet interessert meg for og deltatt i forskning. Jeg er veldig glad i psykologifaget generelt, men også å jobbe klinisk med pasienter. Så jeg har det jo egentlig som plommen i egget, sier Forskerlinjestudenten.

Mækelæ har fullført femte året på profesjon, og har allerede publisert to artikler. Nå skal han forske ett år på fulltid, og satser på å være nesten ferdig med doktorgraden innen han avslutter det originale studiet.

– Dette er jo en måte å få også klinikere til forskning. Det er lavere terskel å søke på et ettårig løp som usikker student, fremfor å forplikte seg til tre-fire år etter studiet. Forskerlinjen gjør at flere som er interesserte i forskning kan få prøve seg, sier Mækelæ.

At man får en innbakt mulighet til å drive med forskning på fulltid, mener han er unikt.  

– Man blir tatt mer seriøst. Med det kommer mer ansvar, men også mer autonomi og midler til å drive med forskning. Det blir faktisk satset på oss.

Det er også satt av penger til studentene etter forskerlinjen slik at de kan fortsette med forskningen sin ved siden av studiet mens de fullfører. På denne måten legger man til rette for at sommerjobber og deltidsjobber kan erstattes med forskning.

Internasjonal konkurranse

Instituttleder Skre legger også vekt på at dette er et tiltak for å få klinikere til å bli i akademia og til å satse på en akademisk karriere. Hun forteller at over halvparten av de som har tatt såkalt dobbeltkompetanse, en klinisk spesialisering og doktorgrad i ett, går ut i en klinisk stilling.

Denne flukten håper hun nå å forebygge.

– Norge har ikke hatt systemer for å få unge inn i doktorgradsløp så tidlig. Andre steder i Europa og verden kan man gå rett inn i en doktorgrad etter fullført bachelor. Vi har jo studenter som er utrolig flinke, og uten forskerlinje må disse vente. Forskerlinjen vil gjøre det lettere for de studentene som har denne trangen til å forske og skrive, sier Skre.

I etterkant av den offisielle åpningen av prosjektet onsdag 25. september, vil neste års opptak annonseres.