Helse­ministeren stiller nye krav om redusert ventetid

– Som politiker er jeg opptatt av å holde løfter, og jeg gjentar mine prioriteringer: redusere ventetid, prioritere psykisk helsevern og rus, bedre kvalitet og pasientsikkerhet, sa Høie i sin årlige sykehustale på Rikshospitalet i Oslo i formiddag.

Han presenterte sine krav og forventninger til helseregionene for det kommende året i sin sjette sykehustale på rad.

Skrøt av OCD-programmet
Innledningsvis skrøt helseministeren av OCD-programmet til forskerne og psykologene Bjørn Hansen og Gerd Kvale. De har utviklet et 4-dagers behandlingsprogram for angstlidelser. Nå eksporteres modellen til flere andre land.

Ressursene
I psykisk helsevern bruker 1 av 10 pasienter 70 prosent av ressursene, sa Høie i talen — psykose og unge med spiseforstyrrelser stikker seg ut. På rusfeltet bruker 1 av 10 pasienter 60 prosent av ressursene. Mange mangler jobb, bolig og har ofte psykiske helseplager og trenger derfor tett oppfølging.

– Det er naturlig at det er de sykeste som trenger mest ressurser. Men det er en del pasienter som kunne unngått å bli stormottakere av helsetjenester. Vi må fange opp disse pasientene tidligere og forebygge bedre, sa Høie.

Gylne regel
Helseministeren sa at han forventer at pakkeforløpene også for psykisk helse og rus blir et nyttig verktøy for å innfri den gylne regel.

– Jeg er fortsatt ikke fornøyd med oppfølgingen og resultatene av den gylne regel, sa Høie, men han mener likevel at regelen er og har vært viktig for å få en høyere prioritering av psykisk helse og rus.

– Uten den gylne regel, hadde vi ikke engang vært der vi er i dag. De foreløpige resultatene av den gylne regel innen psykisk helse viser at vi gjorde det bedre i 2018 enn i 2017. Men vi har fortsatt en vei å gå. Derfor justerer jeg den gylne regel. Tidligere har det ikke vært konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus. Det kommer nå i 2019.

• Målene for 2019 er at gjennomsnittlig ventetid skal være under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Det vil være en nedgang på to dager.
• Ventetiden for psykisk helsevern for barn og unge skal være under 40 dager. Det vil være en nedgang på ti dager.
• Innenfor rusbehandling er ventetiden i dag på 35 dager. Målet er å ligge under dette nivået i 2019.

De regionale helseforetakene har store utfordringer med å innfri «Den gylne regel», skrev en rekke tillitsvalgte i Psykologforeningen på Dagsavisens meningsportal Nyemeninger.no i går.

– Tall fra foretakene viser sågar at psykisk helsevern kuttes mer enn somatikken. Psykisk helsevern har fått innsparingskrav langt over det som skulle forventes, og det legges opp til reduserte rammer i langtidsbudsjettene. Innenfor psykisk helsevern og rusbehandling er det flere steder budsjettert med lavere driftskostnader for å få råd til å finansiere nye sykehus, skrev de sju tillitsvalgte.

Svar: Helsedirektoratet
– Jeg vet at mange av dere mener at kravet om den gylne regel er utfordrende å nå. Derfor får Helsedirektoratet nå i oppdrag å foreslå hvordan den gylne regel bør innrettes fra 2020. Psykisk helse og rus skal fortsatt prioriteres. Det skal det ikke være noe tvil om, sa Høie.

Norsk psykologforening er blant dem som på twitter har kommentert Høies nye krav:

– Kjempefint med kortere ventetider i #psykisk helsevern og rusbehandling, @BentHHoyre, men vi slipper ikke unna at det også handler om ressurser og rammevilkår. Kvalitet koster! skriver Psykologforeningen.

Etterlyser handling
President Tor Levin Hofgaard utdyper kritikken mot Høies tale overfor Psykologtidsskriftet.

– Helseministeren sa mye viktig og riktig om psykisk helse i sykehustalen. Det har han gjort før, fremholder Hofgaard.

Problemet ifølge psykologenes president har vært mangel på konkrete tiltak for at helseforetakene skal kunne prioritere psykisk helse i tråd med styringsmålene.

– Ministeren sier han ikke er fornøyd, og lanserte i år to tiltak: konkrete mål for ventetider, med spesielt fokus på barn og unge, og at direktoratet skal foreslå hvordan helseforetakene skal levere på målsettingene. Vi er bekymret for at det første tiltaket skal bety enda mer effektivisering, at ansatte må løpe enda fortere. Det finnes en grense for hva som kan løses ved effektivisering. Det andre tiltaket vil ta tid, og kan fort bli enda et middel for å skyve problemene foran seg.

Etter fem år med det Hofgaard kaller tomme ord, etterlyser Norsk psykologforening handling.

– Dessverre er ikke årets sykehustale et tegn på at dette kommer til å snu.

Se sykehustalen i opptak på regjeringen.no her.