Rasmus Birk, Institut for Kommunikation, Aalborg Universitet
KONTAKT: svendb@hum.aau.dk
Publisert:
5. september 2014
Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?
Steinar Bøyum, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Publisert:
5. september 2014
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, UiO
Publisert:
5. september 2014
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Dag Øystein Nordanger, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research HelseRessurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) – Region vest
Hanne Cecilie Braarud
KONTAKT: hanne.braarud@uni.no
Publisert:
2. juli 2014
Utviklingstraumer kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress kombinert med sviktende andre-regulering av affekt. For dem som arbeider med utviklingstraumatiserte barn og unge, tilfører modellen «toleransevinduet» både forståelse og handlingsrom.
Jon Morgan Stokkeland, psykiater, dr.philos, Stavanger universitetssykehus
KONTAKT: jon.stokkeland@lyse.net
Publisert:
5. september 2013
Shakespeares’ Når enden er god, er allting godt! ble spilt for første gang i Norge på Rogaland teater våren 2013. Stykkets hovedemne er mannlig seksualitet. Temaet kan spores i flere av Shakespeares skuespill fra samme periode.
Marianne Hoffart, Barne- og familietjenesten Østbyen, Trondheim kommune
Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTAKT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Publisert:
6. august 2013
Når ens følelsesmessige aktivering er forvirrende og overveldende, er det vanskeligere å regulere oppmerksomhet, atferd og emosjonsuttrykk. Kunnskap om barns emosjonelle utvikling kan ha betydning for hvordan man bør møte barn henvist med mistanke om AD/HD.
Roger Sandvik Hansen, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjon
Jonas Fuglestved Bakkevig, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonLovisenberg DPS
Bernt Langvasbråten, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonBUP Asker
Ole André Solbakken
Publisert:
6. august 2013
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
