Tore Johnsen, Nidaros DPS og St. Olavs Hospital, Trondheim
KONTAKT: tore.johnsen@stolav.no
Publisert:
6. august 2013
Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.
Roger Sandvik Hansen, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjon
Jonas Fuglestved Bakkevig, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonLovisenberg DPS
Bernt Langvasbråten, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonBUP Asker
Ole André Solbakken
Publisert:
6. august 2013
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
Jon T. Monsen, Professor ved Psykologisk institutt, UiO
KONTAKT: eva.taarvig@lds.no
Ole André Solbakken
Publisert:
6. august 2013
Endring i terapi vokser frem på mikroplanet gjennom den terapeutiske dialogen. Ofte er det vanskelig for terapeuter å se nyanser i pasientens responser og vite hva en skal adressere for å fremme slik endring. Affektbevissthetsmodellen spesifiserer seks fokusnivåer som hjelper terapeuter til å se hva pasienter til enhver tid strever med og hvordan en kan intervenere for å fremme optimal utvikling.
Asle Hoffart, Seniorforsker og Professor II, Modum Bad og Universitetet i Oslo
KONTAKT: asle.hoffart@modum-bad.no
Tomas Formo Langkaas, Forskningsinstituttet, Modum BadPsykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: tomas.langkaas@gmail.com
Publisert:
6. august 2013
I psykoterapifeltet blir begrepene kognisjon og emosjon ofte satt opp mot hverandre. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i dagligspråkets betydninger av ordene for å vise at kognitiv terapi ikke dreier seg om annet enn emosjoner, verken i beskrivelse, forklaring eller påvirkning av mentale problemer.
Dag Vegard Skjelstad, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: dag.skjelstad@vestreviken.no
Publisert:
5. juni 2013
Dagens diagnosesystemer er kategoriske. Nye revisjoner av diagnosemanualene aktualiserer spørsmålet om psykopatologi best konseptualiseres som kategoriske eller dimensjonale fenomener.
Cecilie C. Waade, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk avd. Orkdal, St. Olavs Hospital
KONTAKT: Cecilie.Caroline.Waade@stolav.no
Roger Hagen
Roar Fosse, Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken
KONTAKT: roar.fosse@vestreviken.no
Publisert:
5. juni 2013
Relasjonstraumer i barndommen kan være knyttet til utvikling av sensitivitet for stress og til utvikling av psykoser. Det kan skyldes endringer i hjernens systemer for hvordan stress fortolkes og oppleves av individet.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
5. april 2013
Selvportrettet er mer enn en kunstsjanger. Det er en erkjennelsesform. Kunstneren avbilder seg selv og sin kropp, men også tidsåndens forståelser av selvet.
Selvportrettet: Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606–1669)
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
5. april 2013
Rembrandt er en tidlig psykolog. Gjennom sine mange selvportretter forsker han i rolle- og affektbevissthet. Og han foregriper det selvrefleksive mennesket.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
5. april 2013
Egon Schiele laget selvportretter i Freuds nærmiljø. Han var en nervenes mann i en nervenes tid. Ekspresjonistens bilder er også selvportretter av en epoke.
