Erling Inge Kvig, Nordlandssykehuset HF, Psykisk helse og rusklinikken, Enhet for nysyke med psykoseUniversitetet i Tromsø
Steinar Nilssen, Helgelandssykehuset, Psykiatrisk senter, Mo i Rana
KONTAKT: eik@nlsh.no
Publisert:
5. september 2014
Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.
Steinar Bøyum, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Publisert:
5. september 2014
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, UiO
Publisert:
5. september 2014
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Dag Øystein Nordanger, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research HelseRessurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) – Region vest
Hanne Cecilie Braarud
KONTAKT: hanne.braarud@uni.no
Publisert:
2. juli 2014
Utviklingstraumer kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress kombinert med sviktende andre-regulering av affekt. For dem som arbeider med utviklingstraumatiserte barn og unge, tilfører modellen «toleransevinduet» både forståelse og handlingsrom.
Andreas Høstmælingen, fagsjef i Norsk psykologforening
KONTAKT: anhostma@gmail.com
Publisert:
5. juni 2014
Det er altfor enkelt å avfeie NPM som et reduksjonistisk fag-drap. Fagmiljøene har også et ansvar for å hente klinisk ekspertise ut av den «svarte boksen» og gjøre den tilgjengelig for etterprøvbarhet.
Anders Zachrisson, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: anders.zachrisson@psykologi.uio.no
Publisert:
5. februar 2014
Hamlet blir av mange granskere oppfattet som mentalt i ubalanse eller med en eller annen form for psykisk forstyrrelse. Shakespeares tekst gir ikke grunnlag for en slik forståelse, særlig ikke hvis vi tar hensyn til tiden og konteksten Hamlet opptrer i.
Jon Morgan Stokkeland, psykiater, dr.philos, Stavanger universitetssykehus
KONTAKT: jon.stokkeland@lyse.net
Publisert:
5. september 2013
Shakespeares’ Når enden er god, er allting godt! ble spilt for første gang i Norge på Rogaland teater våren 2013. Stykkets hovedemne er mannlig seksualitet. Temaet kan spores i flere av Shakespeares skuespill fra samme periode.
Tore Johnsen, Nidaros DPS og St. Olavs Hospital, Trondheim
KONTAKT: tore.johnsen@stolav.no
Publisert:
6. august 2013
Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.
Roger Sandvik Hansen, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjon
Jonas Fuglestved Bakkevig, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonLovisenberg DPS
Bernt Langvasbråten, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonBUP Asker
Ole André Solbakken
Publisert:
6. august 2013
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
