Du er her

Vitenskapelig artikkel

Teoretisk artikkel
Publisert
5. september 2013

Shakespeares’ Når enden er god, er allting godt! ble spilt for første gang i Norge på Rogaland teater våren 2013. Stykkets hovedemne er mannlig seksualitet. Temaet kan spores i flere av Shakespeares skuespill fra samme periode.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

I arbeid med følelser har dynamiske og humanistiske terapier tradisjonelt blitt beskrevet som motsetninger. Er tiden inne for å la dem forenes?

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Med fokus på form, stil og «hvordan» kan terapeutens aktivitet oppfattes som umiddelbare reaksjoner på pasientens emosjonelle kommunikasjon heller enn som intervensjoner.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Når ens følelsesmessige aktivering er forvirrende og overveldende, er det vanskeligere å regulere oppmerksomhet, atferd og emosjonsuttrykk. Kunnskap om barns emosjonelle utvikling kan ha betydning for hvordan man bør møte barn henvist med mistanke om AD/HD.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Å kultivere oppmerksomt nærvær i terapi kan øke toleranse, selvmedfølelse og balanse i møte med smertefulle følelser. Men det finnes fallgruver.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Bør vi følge fornuften eller lytte til våre følelser? Motsetningene i moderne psykoterapi har en viktig forhistorie.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

Endring i terapi vokser frem på mikroplanet gjennom den terapeutiske dialogen. Ofte er det vanskelig for terapeuter å se nyanser i pasientens responser og vite hva en skal adressere for å fremme slik endring. Affektbevissthetsmodellen spesifiserer seks fokusnivåer som hjelper terapeuter til å se hva pasienter til enhver tid strever med og hvordan en kan intervenere for å fremme optimal utvikling.

Teoretisk artikkel
Publisert
6. august 2013

I psykoterapifeltet blir begrepene kognisjon og emosjon ofte satt opp mot hverandre. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i dagligspråkets betydninger av ordene for å vise at kognitiv terapi ikke dreier seg om annet enn emosjoner, verken i beskrivelse, forklaring eller påvirkning av mentale problemer.

Sider