ACT er en såkalt tredje generasjons atferdsorientert psykoterapi. Den vektlegger psykologiske fenomeners kontekst og funksjoner, normale verbale prosesser som årsak til patologi, og betydningen av oppmerksom tilstedeværelse.
Det brukes store pedagogiske ressurser på barn med Downs syndrom, men det gjøres for lite studier av programmenes nytteverdi. Atferdsanalyse bør få en mer sentral plass i opplæring av disse barna.
I Norge har atferdsanalyse en sterk posisjon i behandling av mennesker med utviklingshemming og autisme. Samtidig er det sterke negative holdninger til atferdsanalysen. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å endre denne tilnærmingens renommé?
