Nevrovitenskapens ambisjon er å kolonialisere og erstatte andre fagområder. Men aktivitet i hjernen kan alene aldri fortelle noe om hva mennesker opplever eller gjør.
Psykologer må opprettholde en kritisk distanse til kunstig intelligens og ta ansvar for at intellektet ikke fremstilles underlegent i lys av ny teknologi.
Psykologisk behandling er mulig uten å vite noe om hjernen. Behandlingen skjer i miljøet ved å forholde seg til personen. Ingenting gjøres direkte med hjernen.
Når foreldrerollen blir belagt med kompetanse- og prestasjonskrav, kan det bidra til en utmattende frykt for å påføre barnet psykologisk og nevrologisk skade.
