Nevrovitenskapens ambisjon er å kolonialisere og erstatte andre fagområder. Men aktivitet i hjernen kan alene aldri fortelle noe om hva mennesker opplever eller gjør.
Psykologer må opprettholde en kritisk distanse til kunstig intelligens og ta ansvar for at intellektet ikke fremstilles underlegent i lys av ny teknologi.
Nils Eide-Midtsand, Avdeling for barn og ungers psykiske helse, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
KONTAKT: nmidtssa@gmail.com
Publisert:
5. desember 2010
Kunnskap om hjernens utvikling kan bidra til økt forståelse for og empati med utagerende barn. Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned.
Ved vegetativ identifisering identifiserer terapeuten seg kroppslig med pasientens kropp, og får informasjon om pasientens følelser. Denne nevrobiologisk forankrete prosessen kan være et grunnlag for terapeutisk empati.
Jon Sletvold, psykologspesialist i privatpraksis, veileder og læreanalytiker ved Norsk Karakteranalytisk Institutt
KONTAKT: j-sle@online.no
Publisert:
1. juni 2005
Det skjer en rivende utvikling innen nevrovitenskap og eksperimentell psykologi med stor betydning for psykoterapi. Forskningen gir økt forståelse av hvordan den emosjonelle kroppstilstanden hos pasient og terapeut utspiller seg, og hvorfor denne emosjonelle dialogen kan fremme endring.
