Langvarig, ikke kronisk smerte

Begrepet langvarig smerte er i lengre tid forsøkt innført som erstatning for kronisk smerte i Norge. Den viktigste begrunnelsen for å erstatte kronisk smerte med langvarig smerte er forskjellen i de implisitte betydningene av kronisk og langvarig. Både i norsk faglitteratur og offentlige dokumenter er det etter hvert blitt mer vanlig å bruke langvarig smerte.

Begrepet kronisk stammer fra det greske «khronikos» og gir assosiasjoner til noe vedvarende som er vanskelig å endre, mens langvarig har en enklere, mer direkte betydning på norsk: noe som varer lenge, men likevel kan ha en slutt. I Bokmålsordboka er kronisk definert som «langvarig eller uhelbredelig», noe «som er vanskelig å endre», eller «til stadighet», mens langvarig er definert rett fram som «noe som varer lenge».

Selv om chronic pain fortsatt dominerer internasjonalt, finnes det kulturelle og språklige forskjeller som gjør langvarig smerte mer hensiktsmessig i norsk kontekst. Hvordan vi omtaler smerte, kan påvirke både pasientens og behandlerens oppfatning av plagene som enten håndterbare eller uoverkommelige – og dermed påvirke muligheten for bedring.

Nyere forskning viser at smerte er en kompleks opplevelse som påvirkes av flere faktorer, både biologiske og psykologiske. Når hjernen mottar en smerteimpuls, bearbeides den i et nevralt nettverk som integrerer signalene med annen informasjon, blant annet hukommelse og forventninger. Opplevelse av fare synes også å spille en viktig rolle, ofte knyttet til tidligere erfaringer. Impulser som vurderes som potensielt skadelige eller farlige, kan forsterkes i smertenettverket og bidra til langvarige smertetilstander. Hvordan vi beskriver smerten – som enten kronisk eller langvarig – kan derfor påvirke pasientens opplevelse av fare og smerteintensitet.

Å forholde seg til noe som er langvarig og mulig å påvirke, gir et annet perspektiv enn å forholde seg til noe som er kronisk og forstås som uhelbredelig. Det gjør en forskjell å kommunisere realistiske behandlingsmål og optimisme til personer med smerte.

Ved å bruke begrepet langvarig smerte kan vi styrke håp om bedring og åpne for en mer optimistisk innstilling til behandling. Et slikt språklig skifte kan få stor betydning for personer med smerte ved å gi dem et konkret håp om bedring.

Derfor bør vi bruke langvarig smerte og unngå begrepet kronisk smerte.