Arild Nyquist har skrevet følsomme og presise portretter av seg selv som ung mann uten mat, men med sprit og piller. Verden er fæl, og han sulter seg for å hamle opp med den. Stundom føler han at han vinner, mens han andre ganger blir fange av sin strategi. Hans enkle og erfaringsnære språk åpner for bedre forståelse av selvsulten og rusen som eksistensiell kamp.