Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Forrige måned ble partilederne utfordret på hva de mente om psykisk helse i skolene, rus og papirløse migranter. I denne andre og siste delen av vårt psykologiske partibarometer er det lavterskeltilbud og arbeidsliv som er valgsakene.
Psykiatriens ofte dramatiske og brutale historie gir tanker også om dagens praksis. Det som i dag betraktes som fremskritt, er ikke nødvendigvis det sett med fremtidens øyne.
En god terapeutisk allianse er nødvendig og viktig i psykologisk behandling. Dens kausale eller kurative effekt kan imidlertid variere som en funksjon av pasientens diagnose.
Vi blir ikke oss selv av oss selv. Barries liv og verker er et ytterliggående eksempel på vanskene med å vokse opp. Det gir oss anledning til å se på samspillet mellom kropp og sinn, og mellom kulturelle og familiære vilkår for dannelsen av et psykologisk selv.
Den 7. juli åpner den europeiske psykologikongressen i Oslo. Hele 1500 presentasjoner går av stabelen i løpet av tre hektiske midtsommerdager. Ifølge arrangørene blir det garantert verdt turen for alle som kommer.
Ny kunnskap om genetikk tilsier at vi må endre vårt syn på årsaker til psykologiske vansker. Det er ikke støtte i forskningen for å si at det finnes gener for psykiske lidelser.
Ungdom som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. I Asker og Bærum er det gitt et slikt tilbud siden 2002. Her presenteres noen av de utfordringene vi har møtt siden oppstarten av TIPS Asker og Bærum.
Helsearbeidere glemmer ofte å snakke med pasienten om det vanlige i livet og om det som gir glede, mener landsleder i Mental Helse, Anne Grethe Klunderud.Selv har hun hatt tøffe tak, både som pårørende og som pasient.
De fleste studier som omhandler e-terapi, vektlegger e-terapi brukt alene. Denne undersøkelsen har systematisert noen av de første terapeuterfaringene med teknisk sikret e-terapi i kombinasjon med terapi ansikt til ansikt, i norsk psykisk helsevern.
Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter er omstridt. Her beskriver vi et kompetansehevende tiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hovedkonklusjonen er at personlighetsvurderinger både er mulige og nyttige, og bør inngå i standard utredning i rusinstitusjoner.
E-terapi utfordrer våre forestillinger om psykoterapi og har blitt møtt med faglig skepsis. Forfatterne oppfordrer til en mer systematisk utforskning av muligheter og ulemper ved terapeutisk bruk av Internett. Tre klienter forteller om sine erfaringer med terapiformen.
Avtalespesialister, politikere og Psykologforeningen er enige: Økt kapasitet og bedre samarbeid må til dersom tilgjengeligheten skal bli bedre.
Har metoden meir å seia enn terapeuten? Og kva følger har grunnlagsteoretiske val for faget sin posisjon i norsk helsevesen? Dei store spørsmåla var oppetil debatt då Forening for Psykologer i Psykisk Helsevern (FPPH) arrangerte konferanse i mars.
John Petter Fagerhaugs innsigelser mot mine påstander i forrige nummer kan kort oppsummeres med: «Hva er egentlig problemet (ditt) med tiden vi lever i?»
Som fagpersoner har vi ukritisk sagt at vi skal hjelpe alle. Men hvis vi i spesialisthelsetjenesten ikke er klar på hvem vi skal og ikke skal hjelpe, er jeg redd kvaliteten på våre tjenester forringes.
Bare 17 prosent av ungdommene med betydelige emosjonelle plager har vært i kontakt med fagpersonell.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)