Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Færre enn 15 prosent av personer med søvnløshet blir fanget opp i helsevesenet, og disse får da primært sovemedisiner. Denne artikkelen viser relevansen av psykologisk kunnskap i vurdering og behandling av søvnproblemer.
Søvnproblemer og psykiske lidelser ledsager og forsterker hverandre. Kunnskap om slike sammenhenger har stor betydning for behandlingstilbudet.
Rundt 15 prosent av befolkningen sliter med søvnen, og to tredeler av disse bruker sovemedisiner. – Dette er et område hvor psykologene virkelig har forsømt seg, sier direktør ved Folkehelseinstituttets divisjon for psykisk helse, Arne Holte.
Noen mennesker plages av tilbakevendende mareritt i årevis. Her beskrives konkrete metoder som kan være til hjelp for dem.
A-cope er et måleinstrument som kartlegger hvordan ungdommer mestrer problemer. Instrumentet er velegnet for å måle endringer etter intervensjoner, for eksempel skoleprogrammer.
Hvordan kan behandling av rusavhengighet utformes i samsvar med myndighetenes krav om faglig forsvarlige tjenester? Fagområdet bør kjenne sin besøkelsestid, og ta fatt på de faglige utfordringer dette medfører.
Undersøkelser ved Universitetet i Tromsø viser at en av tre studenter hadde følt behov for hjelp for et sosialt eller psykisk problem, men unnlatt å søke hjelp for dette. En internettbasert tjeneste er opprettet for å bedre ivareta studentenes psykiske helse.
Psykiater, psykolog og professor ved University of Rochester, New York, Lyman C. Wynne er død, 83 år gammel.
I Tromsø har man gått egne veier i helsetilbudet for ungdom. Tjenestene er lokalisert der ungdommen er, og inkluderer nå psykologisk bistand.
Selvskading er et stort problem for pasienter med ustabil eller «borderline» personlighetsforstyrrelse. Et nytt behandlingsprogram kan være til hjelp.
Barn med Asperger syndrom profitterer på psykoedukative metoder og tilrettelegging av miljøet, og kan også ha nytte av tilrettelagt individualterapi. Barna trenger hjelp til å kompensere for vanskene med organisering og mental fleksibilitet i dagliglivet.
I Asker og Bærum har ei handfull helsearbeidarar nekta å lukka augo for at pasientar òg er foreldre. No vil dei at også andre skal bry seg.
Ved systematisert erfaringsbasert læring i form av åtferdseksperiment dreg terapeutar handling aktivt inn i behandlinga. Vi viser at vi bryr oss om kva pasienten gjer, og vi er med for å observere og vegleie.
Behandling i kollektiv skjer over lang tid. Helseforetakene krever kvalitet og effektivitet. Fire brukerundersøkelser viser at kollektivene forsvarer sin plass i tiltakskjeden.
Barnas time er et tilbud for barn som har far eller mor innlagt i akutt psykisk helsevern. Her får de snakke med behandlerne og motta informasjon, og de får luftet sine opplevelser, tanker og følelser.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)