Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Diagnosar er kunnskap, men kva slags kunnskap? Er det samsvar mellom det psykiatridiagnosar gir seg ut for å vere, og den samfunnsfunksjonen dei har?
Debatten rundt nye DSM-5 har vært voldsom. I kulissene står sterke personligheter.
Han ble kalt fascist, men fikk pris for sin humanisme og ble kåret til viktigste psykolog i det 20. århundre. Han var radikal behaviorist – og opptatt av følelser. Hvem var B. F. Skinner?
Tradisjonelt har psykologien hatt begrenset interesse for å klargjøre den subjektive dimensjonen ved emosjoner, men faget kan få hjelp av fenomenologien til å ta skritt videre.
Emosjonsfokusert terapi søker endring ved å fokusere på opplevelsen av emosjoner her-og-nå. Relasjonell dynamisk psykoterapi utforsker og utfordrer mønstre i fortid og nåtid. Hvordan kan disse terapiformene best utfylle og berike hverandre?
I arbeid med følelser har dynamiske og humanistiske terapier tradisjonelt blitt beskrevet som motsetninger. Er tiden inne for å la dem forenes?
På tross av en klar økning av alkoholkonsumet i voksenbefolkningen i Norge de siste 10 årene ser vi en klar nedgang blant yngre tenåringer i samme periode. Ser vi med denne ungdomstrenden en effekt av mange lokale og sentrale helsefremmende og forebyggende innsatser over lang tid?
Frigjøringspsykologien, en radikal psykologisk retning med utspring i Latin-Amerika, kan være et hensiktsmessig rammeverk for norsk psykologisk bistand til ofre for internasjonal sexindustri.
Ved å fokusere på de fysiske så vel som de psykologiske manifestasjonene av den traumatiske forstyrrelsen kan en mer integrert heling bli mulig.
Den underliggende forestillingen om at psykologi avdekker stadig mer av virkeligheten, er en pseudovitenskapelig myte av grenseløse proporsjoner. Utfall som falsifiserer troen på «mer psykologi», blir sett på som en anomali.
En nettbasert spørreundersøkelse viste at intelligenstester og depresjonsmål er de mest brukte testene blant norske psykologer. Flere tester er kommet i utstrakt bruk før de har gjennomgått undersøkelser av psykometriske egenskaper under norske forhold.
Tilbakevendende depresjon er et betydelig helseproblem. Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT) er en relativt ny behandlingstilnærming utviklet spesifikt for tilbakevendende depresjon. Terapiformen viser lovende resultater.
I et helsevesen som fortsatt er preget av en dualistisk forståelse av kropp og sinn, kan barn med langvarig smerte lett falle mellom to stoler. Det er behov for en mer helhetlig tilnærming.
Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn. Ny forskning kan bidra til at tilbudet får virkning også for målgrupper som til nå har hatt lite utbytte av tiltaket.
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Norsk arbeidsliv taper hvert år store summer på grunn av alkoholrelaterte problemer på arbeidsplassen. Tidlig intervensjon vil kunne forebygge vanskene og øke muligheten for endring av risikofylte drikkemønstre.
Noen arbeidstakere utvikler psykiske plager etter mobbing på jobb. Målet med denne artikkelen er å gjøre behandlere i psykisk helsevern bedre rustet til å hjelpe personer som har erfart negative følger av mobbing.
Den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen om kulturelt kaos, intimitet og spiseforstyrrelser.
Kunnskap om hjernens utvikling kan bidra til økt forståelse for og empati med utagerende barn. Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)