Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Sindre Kvithyld Aasli beskriver hvordan terapeuten kan bruke tilknytningsbåndet mellom partnerne som ressurs i behandling av tilknytningssår.
Reidar Stiegler og Anne Hilde Vassbø Hagen presenterer det empiriske grunnlaget for EFT og sentrale EFT-intervensjoner.
Per-Einar Binder understreker at målet er å hjelpe pasienten til å være til stede i eget liv med nysgjerrighet, ydmykhet og ærefrykt, og å forholde seg konstruktivt til livets muligheter og begrensninger.
Jon Vøllestad et al. presenterer Unified Protocol, der målet er å fremme ferdigheter i emosjonsregulering.
Filip Myhre og Roger Hansen beskriver hvordan synlige kroppslige markører hos pasienten gir terapeuten sentral informasjon i terapeutisk prosess og valg av intervensjoner.
Med kasuset Nadine viser Marit Råbu og Karsten Hytten at endring kan oppstå når pasienten gjør nye relasjonelle erfaringer både utenfor og i selve terapirommet.
Thorvald Andersen og Asle Elen fremhever at konteksten der tankene og følelsene utspilles er en vesentlig analytisk faktor i det terapeutiske arbeidet.
Henrik Nordahl et al. viser hvordan kognitivt oppmerksomhetssyndom (KOS) bidrar til kasuset Nadines plager og vansker.
Det sentrale er at pasienten lærer å bruke KAT-teknikkene på egen hånd – som «hjelp-til-selvhjelp», fremhever Marit Grande og Jan Ivar Røssberg.
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Med fokus på form, stil og «hvordan» kan terapeutens aktivitet oppfattes som umiddelbare reaksjoner på pasientens emosjonelle kommunikasjon heller enn som intervensjoner.
Mentaliseringsbasert terapi er en manualisert metode som bygger på en ikke-vitende holdning om subjektets emosjonelle opplevelser.
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
Å kultivere oppmerksomt nærvær i terapi kan øke toleranse, selvmedfølelse og balanse i møte med smertefulle følelser. Men det finnes fallgruver.
I psykoterapifeltet blir begrepene kognisjon og emosjon ofte satt opp mot hverandre. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i dagligspråkets betydninger av ordene for å vise at kognitiv terapi ikke dreier seg om annet enn emosjoner, verken i beskrivelse, forklaring eller påvirkning av mentale problemer.
Dagens diagnosesystemer er kategoriske. Nye revisjoner av diagnosemanualene aktualiserer spørsmålet om psykopatologi best konseptualiseres som kategoriske eller dimensjonale fenomener.
Å møte sine egne opplevelser med ikke-dømmende oppmerksomhet styrker livskvalitet og senker symptombelastning. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oppmerksomt nærvær, eller «mindfulness», kan ha relevans for klinisk arbeid med rusproblemer.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)