1 kommentarer til Vi trenger mer enn Gullestads kunnskap

Professor emerita i offentlig rett Anne Robberstad angriper professor emerita i psykologi Siri Gullestad for å bruke forskjønnende omskrivning av kjønnsbekreftende behandling. Så er det ikke kjønnsbekreftende behandling? Hva skal man kalle det? Kan Robberstad foreslå et mer passende ord selv? Selvfølgelig vet Gullestad om faremomentene ved behandlingen, og selvfølgelig informerer man om hva dette innebærer. Ingen transperson tror at dette er risikofritt, men smerten ved kjønnsdysfori er ofte så stor at slik behandling faktisk er positiv livsendrende behandling for den det gjelder.

Denne kommentaren dreier seg om Robberstads bruk av tvilsomme vitenskapelige referanser for å underbygge sine påstander, og spesielt når hun underbygger påstanden om at «Mange undersøkelser, både eldre og nyere, tyder på at de fleste kjønnsinkongruente ungdommer finner seg til rette i sitt kjønn, ofte som homofile, når de blir eldre».

Har virkelig Robberstad lest litteraturen hun viser til her? Hun viser til Cantor [1] som et bevis på denne påstanden som igjen viser til 10 vitenskapelige artikler. Åpenbart har ikke Robberstad lest denne og artiklene i denne. Dette er ikke en vitenskapelig «review», men en blogg kalt «Sexology today!» av PhD James Cantor. Her presenterer Cantor 10 vitenskapelig artikler fra 1972 og fram til 2013 (med hovedvekt på 1970 og 1980-tallet) og gir en rask og forenklet oppsummering av resultatene. Om man ser nærmere på disse artiklene handler det i de fleste av artiklene ikke om å falle til ro i sitt eget kjønn, men at barna blir utsatt for konverteringsterapi. Mener virkelig Robberstad at å utsette barn for konverteringsterapi er det samme som «å falle til ro i sitt eget kjønn»? Skal Robberstad virkelig lese en av disse artiklene så vil jeg anbefale f.eks. denne av Davenport [2].

Det som kanskje gjør det enda mer spesielt å bruke James Cantor som et «vitenskapelig alibi» for påstanden over er at han nå tjener seg rik på å være ekspertvitne i mange av rettsakene i USA der transpersoners rettigheter til behandling og eksistens nå settes under press. Han vitner da som støtte til at medisinsk behandling og rettigheter for transpersoner fjernes i en rekke amerikanske delstater (https://www.huffpost.com/entry/paid-experts-defending-anti-trans-law_n_6...).

Kanskje Robberstad skal lese den vitenskapelige litteraturen skikkelig og etterrettelig før hun angriper fagekspert Gullestad og konkluderer lettvint at «de fleste» finner seg til ro i sitt kjønn? Selv om 80% skulle finne seg til ro, er det faktisk 20% som ikke gjør det. Skal ikke disse 20% ha rett til skikkelig behandling og omsorg?

Referanser
1. Cantor, J., Do trans-kids stay trans- when they grow up?, in Sexology Today! 2016.
2. Davenport, C.W., A Follow-Up Study of 10 Feminine Boys. Archives of Sexual Behavior, 1986. 15(6): p. 511-517.