2 kommentarer til Må kjempe for medisinfri behandling

Hva dokumenterer 20 års forskning med 2000 studier om medisinfri behandling?

Det refereres til "Må kjempe for medisinfri behandling" i Tidsskrift for Norsk psykologforening der følgende påstander gjengis:

Medisinfrie tilbud bryter med anerkjente guidelines for behandling

Det vi vet, er at psykofarmaka er effektivt i akutte faser av psykose, og studier viser større effekt av antipsykotika sammenliknet med andre terapiformer i denne fasen.

Evidensen for antipsykotika er ok frem til cirka ett år.

... det som ville være naturlig, er å legge til rett for bedre studier av ... psykososiale intervensjoner som kan brukes til å utvikle bedre tjenester.

Konklusjon: Psykososial behandling er med i retningslinjene. Nevroleptikas symptomreduksjon er liten og usikker og irrelevant i forhold til Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis. Forskning på medisinfri behandling viser delvis mye høyere effekter enn nevroleptika og har gjort store framskritt med høy kvalitet (Xinxing et al. 2021).

Hva sier retningslinjene om medisinfri behandling?
Det var merkelig at foredraget "Klinisk psykiatrisk behandlinguten eller med medisiner" hadde bare retningslinjenes anbefaling av medisin med. Etter å ha lest polemikken mot medisinfri behandling var det overraskende å lese at psykososial behandling har samme kunnskapsstyrke som medisinering. Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1:

"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a
Mange pasienter forteller om brudd på retningslinjene på det punktet. Forebyggingsenheten rapporterer om avdelinger som mangler kompetanse.

Er dokumentasjonen av effekten av nevroleptika av høy kvalitet?
Leucht 2017 oppsummerer 60 års antipsykotika bruk slik: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011). FHI finner i (SBN 978-82-8406-009-5, 2019): «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.».

Direktøren av FHI ordlegger seg slik:

(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier... Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika. Smedslund, Stoltenberg Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
I et pasientperspektivet er effektene av nevroleptika lite dvs. 9% som oppnår akutt god symptomreduksjon pga. nevroleptika mens 94% opplever bivirkninger. 97,3% (Bergstrøm et al. 2018) blir medisinert. Derfor slutter opp til 93% med antipsykotika hvis dem har lov.

Hva dokumenterer 20 års forskning med 2000 studier om medisinfri behandling?
Det etterlyses mer forskning. Antall artikler om kognitiv terapi har økt fra 20 til 200 i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of Cognitive behavioral therapy (CBT) for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».

Ca. 60 medisinfrie sengeposter av ca. 4000 senger totalt øker antipsykotikafri behandling av psykose bare litt.

Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er number to treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en

kilde symptomreduksjon eller annen respons effektstørrelse %effektstørrelse NNT

Leucht et al. 2017, nevroleptika «god respons» 50% 11% NNT=11

Fiona Pharoah et al., 2010, familieterapi relapse events and hospitalisations NNT=7

Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi «minimal respons» 20% 44,5%

Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi «god respons» 50% 13,2% Positiv: 24.8%

Morrison et al. 2012, kognitiv terapi «god respons» 50% 50% NNT=2

Paul M. Grant et al 2017, CT-R kognitiv terapi 20% CT-R Compared to TAU Negativ: NNT= 4,4 p ositiv: NNT=2

Rappaport et al 1978 placebo vs. AP reinnleggelse NNT=2.9

Haram et al. 2018, Psycho-therapy, dialog therapy 20% Global Assessment of Functioning (GAF-S) NNT=1.35 (GAF-S)

Se tabell her: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri.jpg

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert.

Det viser seg at enkelte medisinfrie behandlinger har mye bedre effekter enn nevroleptika. Det blir spesielt synlig når opptrappingsplanens mål om recovery (tilbake til familie, studier eller arbeid) som er også det generelle prinsippet for god praksis i retningslinjene. Små usikker symptom reduksjon er i denne sammenheng irrelevant.

Sensasjonell studieresultat
Legger man fortellingen ”Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak” og for «det store flertallet ... bidrar (medisiner) til symptomlette» til grunne, så må det følgende resultatet av en studie betegnes som sensasjon. Legger man derimot forskning til grunn er det ikke så overraskende.

Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»

Psykiaternes kunnskapsresistens
Forfatterne av "Psychiatrists’ reflections on a medication-free program for patients with psychosis," ble med forsøkt realitetsorientert Psykiaternes realitetsfornektelse og feil forståelse av forskning er til hinder for nødvendige radikale forbedringer. Dessverre viser det seg nå at kunnskapsresistensen fortsetter.