1 kommentarer til – Psykolog­foreningen har vært for reaktiv

Fra utsiden kan det fremstå paradoksalt at vår faggruppe, som har en lang tradisjon for å forstå mellommenneskelig kontakt, kan ha et så polarisert ordskifte som spørsmålet om inkludering av masterutdannede vitner om. Som aspiranter og praktikanter av psykologifaget vet vi at polarisering kan motvirkes med kontakt. Dette fordrer en vilje om å opprette en slik kontakt, noe Psykologiforbundet stadig har stilt seg positiv til. At NPF nå har en presidentkandidat som ønsker en intern dialog på spørsmålet om inkludering av mastergradsutdannede stiller Psykologiforbundet seg nok en gang positive til at det opprettes kontakt for å diskutere mulighetene for samarbeid.

En organisasjons fremste formål er å overleve. Med et fagfelt som er i stadig utvikling kan man stille spørsmål til om en fagforening, hvis mål er å beskytte dets medlemmers interesser, også kan tjene utviklingen av psykologien – et fag med flere disipliner. Ser vi over til våre engelske kolleger finner vi en paraplyorganisasjon som har klart å samle de største disiplinene i faget under ett. Kan en slik ordning kan være aktuell i norsk sammenheng?

Et problematisk aspekt ved spørsmålet om inkludering av mastergradsutdannede i NPF er om inkludering vil kunne medføre en intern interessekonflikt, som ytret av Yngre Psykologers Forening (YPF) (Psykologtidsskriftet, 05.09.2010). Tanken om at utøvere av klinisk psykologi og utøvere av normalpsykologien er i direkte konkurranse er gjennomsyret av nullsumtenkning. Intet menneske er en øy, og tverrfaglig samarbeid er essensielt for at psykologifaget som helhet skal lykkes. Her kan vi igjen se over til våre engelske kolleger. Om en inkludering skal være aktuell kreves det at foreningen evner å ivareta interessene til andre grupper enn klinikerne, herunder forskerne og organisasjonspsykologene, som ifølge YPF er de faggruppene som NPF har slitt mest med å ivareta (Psykologtidsskriftet, 05.09.2010)

Utøvere av psykologifaget velger gjerne å spesialisere seg enten gjennom mastergradsutdanning, doktorgradsutdanning, eller gjennom videreutdanning i form av private kurs og opplæringsløp. Som aspiranter og praktikanter av psykologifaget må vi se styrken i denne ordningen, og se på psykologiens bredde som en ressurs fremfor en trussel. Etter NPFs presidentvalg vil det være opp til sentralstyret å åpne for denne debatten, og opp til NPFs landsmøte å fatte et vedtak. Høstmælingens ytring om at «Psykologforeningen har vært for reaktiv» (Psykologtidsskriftet, 01.08.2019) kan også benyttes til å beskrive foreningens handlinger i møte med en profesjon i endring. Om elfenbenstårnet ender opp som et ekkokammer vil så tiden vise.