Om sykehustalen mest er et årlig ritual uten følger for helseforetakenes daglige dont, eller om det faktisk er en måte å styre sykehusene på, er et åpent spørsmål.
Utviklingstraumeperspektivet handler mer om å kompensere for barnets tapte erfaringer enn å «reparere skader». Da blir omsorgssystemet den viktigste arenaen for endring. Som hjelpere må vi yte regulerende omsorg.
Ida Christensens anonyme tekster om foreldres skilsmisse uttrykker en sårhet, et sinne, og en tidvis lammende tomhet som fortsatt kommer og går i mitt voksne liv.