Eg hata ho først. Stor, tjukk og ugjennomtrengjeleg. Ikkje akkurat nokon Erlend Loe-bok. Men så vaks ho på meg. Som eit arrangert ekteskap.
Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj åpner for én psykologi der individ og kultur kan utforskes samtidig. Hennes bøker bør derfor inspirere til metodeutvikling i psykologien.
Å vise fram det som er, uten autoriteter som forteller hva som er «sant», var noe av drivkraften bak «Jeg mot meg».
Aktuell og oversiktlig, men svikter i formidlingen.
I selvhjelpsboken til Berge og Fjerstad finnes gode råd i fleng om hvordan leve godt med sykdom.
Forfatterne ivaretar den utfordrende balansegangen mellom håp og realisme i veiledningen av foreldre.
Ungdomssøvn gir en god oversikt over søvnbehandling, men gaper over for mange temaer.
Galtas innføring i tolkning og rapportering med WISC-IV oppleves som gjennomarbeidet, men kunne nok tjent på enda en runde med språkvask.