Du er her

Kan vi snakke om livsenergi?

ENERGI Kanskje psykologer velger vekk energibegreper fordi de oppleves som uvitenskapelige, skriver psykologspesialist Arild Hafstad. Bilde: Edvard Munch (1910-11) / Wikipedia

I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende, men vi trenger også et psykologisk fagspråk som innbefatter studiet av livsenergi.

Publisert
3. februar 2020
Emner

Mennesker som møtes, spør gjerne «Hvordan har du det?». Svaret kan være et «jo takk, det går bra, kjenner jeg har mye energi om dagen» eller «nei, vet du hva, i høst har jeg vært tom for energi».

I dagligtalen bruker vi energi som et uttrykk for vårt velbefinnende: Vi har energi-boost, er livlige, kjenner oss unge som foler eller er yre som kviger på grønnbeite. Eller motsatt: energiløse, utladede, har flatt batteri, er på felgen, drar bena etter oss, eller kroppen er blytung.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 2, 2020, side 116-119

Kommenter denne artikkelen

Bateson, G. (1979): Mind and Nature. N.Y. Bantam.

Cooper, G.M. & Hausman R.E. (2009): The Cell, a Molecular Approach. Sinauer Associates MA. Inc. Sunderland

Frayn, K.N. (2010): Metabolic Regulation, a Human Perspective. Oxford UK, Malden MA. Wiley-Blackwell.

Hafstad, A. (2008): The Graceful Awareness of the Human Being. The European Journal of Bioenergetic Analysis & Psychotherapy,4, 85-137.

Hafstad, A. (2013): The Merciless God of Gravity and the Organisms humble reply. Journal of the International Institute for Bioenergetic Analysis, 23, 111-135.

Hafstad, A. (2018): The Mysterious Life Energy. Journal of the International Institute for Bioenergetic Analysis. 28, 27-45.

Pla, F. (2017): From Body Structure to Bodies in Resonance. Evolution of the Therapeutic Relationship in Bioenergetic Analysis. IIBA Journal, 27, 71-111.