Tidlig på 1970-tallet åpnet jeg et lavterskeltilbud for studenter, lenge før dette ble aktuell politikk. Raskt innså jeg at mine forestillinger om behandling måtte snus.
Gjennom kognitiv trening oppmuntres pasienten til å innta en metakognitiv holdning til sin egen kognitive stil. Intervensjonen fokuserer mer på tenkestil enn på det emosjonelle innholdet, og mange finner det befriende at temaer som mat, kropp og vekt ikke inngår i treningen.
Bruk av tolk er en problemstilling som de fleste psykologer i klinisk praksis har blitt eller kommer til å bli stilt overfor. Derfor er det uheldig dersom vår profesjon fortsetter å betrakte tolkebruk som en klinisk unntakstilstand.
Ambulant behandling lykkes fordi vi klarer å skape et samarbeid med sterke tillitsbånd. Men dagens organisering krever at vi avslutter arbeidet så snart situasjonen er roet ned, og overfører pasienten til en poliklinikk. Slik påfører vi brudd i kontakten med pasienter som er dårlig egnet til å takle det.
Espen Idås, spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Eystein Victor Våpenstad, førsteamanuensis, VID Vitenskapelige Høgskole, Oslo og avtalespesialist i klinisk psykologi, Helse Sør-Øst
KONTAKT: dr.evv@vapenstad.no
Publisert:
5. september 2009
Antallet pasienter diagnostisert og medisinert for ADHD øker med rekordfart. Nevrovitenskapsmannen Jaak Panksepp advarte mot denne utviklingen for over ti år siden. Han beskrev det som en tragedie i emning. Befinner vi oss midt i tragedien, eller har vi funnet den rette ADHD-formelen?
Seks år på en helsestasjon forteller meg at psykoanalysen er en velegnet metode for å drive lavterskelarbeid overfor barn, ungdom og deres foreldre. Dessuten fungerer tilnærmingen som et nødvendig korrektiv til instrumentaliteten som preger tenkningen rundt lavterskeltilbud i dag.
Som klinikere må vi forholde oss til metoder som overselges og mangler vitenskapelig evidens. Men vi må evne å kombinere kritisk tenkning med åpenhet for nye metoder.
Asbjørn Kolseth, sjefpsykolog, avdeling for akuttpsykiatri, OUS
Publisert:
5. juni 2009
I kjølvannet av «Trikkedrapet» gjennomgikk akuttpsykiatrien ved Ullevål sykehus en omfattende og hittil vellykket omorganisering. En sentral betingelse for organisasjonens videre suksess er å bygge opp under organisasjonens mentaliseringsevne.
Ungdom som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. I Asker og Bærum er det gitt et slikt tilbud siden 2002. Her presenteres noen av de utfordringene vi har møtt siden oppstarten av TIPS Asker og Bærum.
Som deltaker på den første europeiske Coaching Psychology Conference i London ble jeg slått av pionerånden og begeistringen som gjennomsyret både forelesninger og debatt. Men det kritiske perspektivet var nærmest fraværende.
