Du er her

Flukten fra det moderlige nekropolis

KONTROLL PÅ SØMMENE Filmen Phantom Thread utspiller seg i London på 1950­tallet. Hovedpersonen, Reynolds Woodcock, designer kvinneklær, og har full kontroll både i design og relasjoner – inntil Alma entrer livet hans. Foto: United International Pictures

Filmen Phantom Thread fremstår umiddelbart som et kostymedrama, men i møte med psykoanalysen blir den til en beretning om narsissisme som et fengsel; der det å kunne elske, trenge og ta imot noe fra et annet menneske virker umulig.

Publisert
2. september 2019
Emner

Spillefilmen Phantom Thread, av Paul Thomas Anderson, gikk på norske kinoer i 2018. Hovedrolleinnehaver Daniel Day-Lewis erklærte i etterkant av innspillingen at han var ferdig som skuespiller. I et eksklusivt intervju forteller han hvordan han under innspillingen ble overveldet av en følelse av tristhet som vedvarer, og som han ikke kan forklare. Jeg vil i det følgende arbeidet forsøke å belyse filmens hovedkarakter gjennom André Greens beskrivelse av en tilstand han omtalte som «hvit sorg», og hans teori om «The dead mother complex».[1]  

Phantom Thread utspiller seg i London på 1950-tallet. Hovedpersonen, Reynolds Woodcock, er en velrenommert designer av kvinneklær. Sammen med søsteren Cyril, en humørløs peppermø som holder orden og oppsyn, forsyner han sosietet og adel med kjoler under navnet House of Woodcock. Reynolds er selverklært ungkar. Det han gjør, er å sy kjoler, punktum. Han er kontrollert og kontrollerende. Han er avhengig av faste rutiner. Han unngår i størst mulig grad kontakt med andre mennesker ut over syerskene, velbemidlede kunder og søsteren, som han omtaler som «my old so-and-so». I tillegg antydes en serie av elskerinner, som i avgrensede perioder får fungere som inspirasjon for hans kjolekunst, inntil han går lei og bytter dem ut med neste.          


Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 9, 2019, side

Kommenter denne artikkelen

Freud, S. (1953). The Interpretation of Dreams. I J. Strachey (red. og overs.) The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 4-5). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1900.)

Freud, S. (1959). Delusions and Dreams in Jensen’s Gradiva. I J. Strachey (red. og overs.) The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 9, s. 1-95). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1907.)

Freud, S. (1957). Mourning and melancholia. I J. Strachey (red. og overs.) The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 14, s. 237-258). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1917.)

Freud, S. (1961). Negation. I J. Strachey (red. og overs.) The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud (vol. 19, s. 233-239). London: The Hogarth Press. (Første gang publisert i 1925.)

Green, A. (1983). The dead mother. I On Private Madness. London: The Hogarth Press, 1986.

Winnicott, D.W. (1971). Playing and Reality. London: Routledge.