Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
7. februar 2012
Beslutningen om å avslutte et terapiforløp er ofte et følsomt tema både for pasient og terapeut. Hvordan finne det rette tidspunktet? Hvordan ivareta hverandre? Hva hvis man ikke er enige om at tidspunktet er kommet?
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
Depresjon hos barn og unge er en omfattende og gjennomgripende klinisk tilstand. Vi ønsker i denne artikkelen å presentere ny og oppdatert kunnskap som kan være nyttig i diagnostikk og behandling.
I Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av tilbakevendende depresjoner er både medikamentell og psykologisk behandling beskrevet som sentralt, spesielt de strukturerte psykologiske tilnærmingene. Artikkelen gir en kort beskrivelse av de vanligste terapiformene og en avsluttende vurdering.
Arne Repål, spesialrådgiver OU, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold HF. Spesialist i klinisk psykologi.
Publisert:
5. januar 2012
Bare et mindretall av personer med depresjon mottar i dag adekvat behandling. Ved å satse på dokumenterte former for veiledet selvhjelp kan flere raskere få psykisk helsehjelp.
Henrik Børsting Jacobsen, psykolog og postdoktor, Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
KONTAKT: linnrode@gmail.com
Tore Charles Stiles
Publisert:
5. januar 2012
Norske psykologer står overfor en reell utfordring i møtet med pasienter som strever med både somatiske og depressive plager. Ignorerer vi de somatiske symptomene, risikerer vi å mislykkes med depresjonsbehandling.
Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden, og få kvinner med barseldepresjon fanges opp.
Tiltak med liten gevinst for den enkelte kan gi stor gevinst for samfunnet som helhet. De store positive effektene av det norske forbudet mot spilleautomater tyder på at myndighetene med fordel oftere kan vurdere intervensjoner på samfunnsnivå.
