Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no
Publisert:
7. februar 2012
Barn og unge sover mindre i dag enn tidligere, noe som kan gi følger for helsen. Denne litteraturgjennomgangen viser at kortere søvnlengde er forbundet med økt risiko for psykiske vansker hos barn.
John Kjøbli, forsker og seksjonsleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregionen Øst og Sør (RBUP) og Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
May Britt Drugli
Sturla Fossum
Elisabeth Askeland
KONTAKT: john.kjobli@atferdssenteret.no
Publisert:
7. februar 2012
Evidensbasert foreldretrening for barn med atferdsvansker er virksomt for to av tre barn. Ny forskning kan bidra til at tilbudet får virkning også for målgrupper som til nå har hatt lite utbytte av tiltaket.
Guro Vigestad, Psykologspesialist / BUP Sentrum, Helse Bergen, med deltidsengasjement ved RBUP Øst og Sør
Publisert:
7. februar 2012
Hvordan kan vi som psykologer forstå og ha empati for følelser av raseri hos barn? Kan utprøving i det terapeutiske rom gi vekst til nye måter å se seg i relasjon til andre på?
Charlotte Reedtz, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord -psykisk helse og barnevern (RKBU Nord)
KONTAKT: charlotte.reedtz@uit.no
Monica Martinussen, Avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, Forsvarets Høgskole
Publisert:
7. februar 2012
I Norge satses det på dokumentert virksomme tiltak for barn og unge. Det krever gode screeningmetoder både for å identifisere barn med atferdsvansker og for å evaluere effekten av tiltakene.
Terje Ogden, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
KONTAKT: terje.ogden@atferdssenteret.no
Henrik Daae Zachrisson, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Harald Janson, ph.d., psykolog, forsker ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Publisert:
7. februar 2012
De fleste barn viser fysisk aggressiv atferd i sine første leveår. Men med økende alder slutter de fleste med denne atferden. Longitudinelle utviklingsstudier viser samtidig at en liten gruppe barn fortsetter å være fysisk aggressive oppover i ungdomsalderen. Tidlig intervensjon overfor disse barna alt i førskolealderen kan hindre en vedvarende negativ utvikling.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet
KONTAKT: catharina.wang@uit.no.
Publisert:
5. januar 2012
I annen halvdel av det 20. århundre har forekomsten av depresjon økt i alle aldersgrupper og i alle vestlige kulturer. Ifølge evolusjonslæren er all atferd innrettet mot å fremme overlevelse og reproduksjon. Hvordan kan evolusjonsmodeller forklare økning av depresjon?
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Stein Andersson
Publisert:
5. januar 2012
Virkningen av medikamentell behandling og psykoterapi ved depresjon er ofte overvurdert. Forståelsen av hvorfor depresjoner utvikles og for individuelle forskjeller i behandlingsrespons, kan utdypes av en psykobiologisk modell der nevrotransmittoren seretonin, nevrokognitive dysfunksjoner og avvikende informasjonsbearbeiding av emosjonelle stimuli er sentrale.
