Bedret selvinnsikt kan forklare mye av langtidseffekten ved psykoterapi. Det viser resultater fra den norske FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretation).
Han er sakkyndig i lommemannsaken og har tatt doktorgrad om ekspertenes rolle i alvorlige straffesaker. Nå setter han et spørsmålstegn ved om de sakkyndige gjør en god nok jobb.
Ved anvendelse av kognitiv atferdsterapi må en ta i betraktning relevant kunnskap om barns utvikling. Det er ikke tilstrekkelig å anvende enkle tilpasninger av modeller og intervensjoner fra voksenfeltet og anta at samme metodikk eller forståelsesmodell også kan benyttes for barn og unge på ulike utviklingsnivåer.
Krister W. Fjermestad, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: kfj061@uib.no
Publisert:
5. januar 2011
I arbeidet med barn kompliseres alliansebyggingen av at terapeuten må utvikle allianser med flere enn barnet alene. Men mange av teknikkene innen kognitiv atferdsterapi bidrar til alliansebygging med barnet.
Simon-Peter Neumer, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP)
KONTAKT: simon-peter.neumer@r-bup.no
Kristin D. Martinsen
Martina Gere
Marianne A. Villabø
KONTAKT: simon-peter.neumer@r-bup.no
Publisert:
5. januar 2011
Kognitiv-atferdsterapeutisk behandling av angstlidelser hos barn og ungdom har god forskningsevidens fra universitetsklinikker, men blir sjelden anvendt i klinisk praksis. Bedre opplæring kan gi økt og mer fleksibel bruk av programmene.
A review of cognitive-behavioral therapy for anxiety disorders in children and adolescents:
This article reviews research on the outcomes of cognitive-behavioral therapy (CBT) for anxiety disorders in youth. The various formats of CBT are described, and future directions are offered.
This article aims to address the usefulness of cognitive-behavioral therapy (CBT) as an effective intervention with depressed young people and to consider ways of enhancing therapeutic success. The importance of consideration of the young person’s context is described, and methods for including these elements of the clinical formulation in planning intervention are discussed.
