De utstøtte

Kunnskap om seksuell utvikling og seksualitet er blitt enda viktigere i en tid da norske barns/ungdoms mediebruk preges av lett tilgjengelig internettbasert kommunika­sjon, visuelle fremstillinger og informasjon om kropp, seksualitet og porno. Forskning har vist at det å se mye på porno (utviklet av og for voksne) kan gi barn og ungdom et fordreid bilde av og forventning om opplevelsen av hva inti­mitet, kropp og seksualitet kan være og gi i det «virkelige» seksuelle møtet med andre.

Trenger oppmerksomhet

Barn og ungdom blir dessverre utsatt for vold, inkludert seksuelle grenseoverskridelser og overgrep. Volden/overgrepene kan både være utført i fysiske møter og ved hjelp av teknologi (f.eks. via internett og sosiale medier).

Vold/overgrep mot mindreårige er et alvor­lig problem både for samfunnet, for det enkelte barn og for deres pårørende. Helsepersonell som jobber med barn/ungdom, læres der­for opp i å kunne snakke med barn om vold/ overgrep – for å oppdage, stoppe, forebygge og hjelpe og fremme videre utvikling (jf. senere års kompetanseheving i helsesektoren på trau­meinformert behandling (TF-CBT, TBO, DBT)). Mange i helsepersonellgruppen har i dag sær­skilte kunnskaper om hvordan barn og ungdom som utsettes eller har vært utsatt for vold/over­grep, kan uttrykke seg og sine symptomer på ulike måter. Vi må videre også sørge for at vi har kunnskap og trygghet nok til å gå inn i hvordan det å ha vært utsatt for vold/overgrep kan ha påvirket og endret den unge personens natur­lige interesse og behov for nære relasjoner, inti­mitet, seksualitet og seksuelle forhold.

Men for å stoppe og forebygge vold og seksu­elle overgrep mot barn må helsepersonell også kunne rette oppmerksomheten mot unge som utøver vold/overgrep. Utøvere er nemlig ikke bare voksne. Også barn og ungdom kan utsette andre mindreårige for seksuelle grenseover­skridelser og overgrep.

Stigmatiserende merkelapper

Internasjonale studier viser at 30–50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn/ungdom er utført av andre mindreårige. I Norge har vi ikke noen konkrete samlede registreringer eller forekomststudier – verken i spesialisthelsetje­nesten (DIPS), i kommunal helse, i kommunalt barnevern eller i Bufetat/Bufdir (fosterhjem, institusjoner). I dag er det kun i justissekto­ren (f.eks. politi, KRIPOS og Statens barnehus) som registrerer slike saker (anmeldte, dømte). Burde ikke helsesektoren og andre registrert sine saker tilsvarende?

For å unngå tidligere stigmatiserende mer­kelapper som for eksempel «unge overgripere», «unge pedofile» og for å komme i bedre posi­sjon til å hjelpe disse barna benytter vi i dag et begrepskontinuum adoptert og tilpasset fra Storbritannia. Vi ser derfor at dette er barn/unge som har utvist problematisk eller skadelig seksu­ell atferd (SSA) mot andre.

Nei til nulltoleranse

I møte med den unge personen som har utvist SSA, kan heller ikke null­toleranse for seksuell atferd være målet. Barn/ungdom skal ikke fratas sin seksuelle atferd, de må hjelpes, korrigeres og veiledes til proseksuell og prososial utvikling og atferd (jf. utrednings- og behandlingsverktøy knyttet til «Assessment Intervention Moving-on» (AIM) og «Good Lives Model» (GLM)). Noen av disse unge utøverne (en tredjedel) kan tidligere selv ha vært utsatt for vold/overgrep eller alvorlig emosjonell omsorgs­svikt. Men det mest typiske er at gruppen er heterogen når det gjelder karakteristika, etiologi og veier inn til debut eller gjentagelse av skade­lig seksuell atferd. De utsatte kan være yngre og/eller jevnaldrende barn, noen ganger også voksne. Hos barn/ungdom er SSA-hendelser gjerne situ­asjonsbestemt, og motivet for den seksuelle atferden kan være grunnet i manglende kunnskap/forståelse, aggresjon, sjalusi, avvisning og hevn så vel som i seksuell lyst og utforskning.

Krever årvåkenhet

Helsepersonell må med andre ord være årvåkne for at noen barn og ung­dom kan være utsatt for vold/overgrep, men også for at noen av disse eller andre barn kan utsette andre for problematisk eller skadelig seksuell atferd. I de mest alvorlige og komplekse SSA-sakene kan ingen fagper­son/faginstans stå alene, heller ikke helsepersonell. Derfor et det etablert et nasjonalt kompetansenettverk med representanter fra ulike sektorer. De regionale ressurssentrene om vold, traumer og selvmordsforebyg­ging (RVTS) har siden 2017 tilbudt systematisk landsdekkende opplæ­ring i SSA-kunnskap (basis, utredning, behandling) for tverrsektorielle/ tverrfaglige faginstanser/fagpersoner. Dette er kurs som helsepersonell har kunnet og fortsatt kan melde seg på. Det er videre opprettet tverrfag­lige SSA-spesifikke konsultasjonsteam i alle landets regioner der blant annet spesialisthelsetjenesten er representert. Her kan også helseperso­nell søke støtte og hjelp, for eksempel i kritisk innledende fase av en sak.

Faglige nettverk

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene eta­blert et nasjonalt klinisk SSA-nettverk/kompetanseutviklingsprosjekt i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2017–2021). (Tilsvarende nettverk/kompetanseløft er nylig etablert for helsepersonell i habilite­ringstjenesten.)

Målet er at det innen 2022 skal etableres spisskompetanse innenfor spesialisthelsetjenesten i alle landets helseregioner (RHF). Lokale hel­seforetak (HF) skal kunne tilby utredning/behandling til barn/ungdom som har utvist skadelig seksuell atferd (med veiledning fra spisskompe­tansen i regionen om behov). Målet for prosjektet er 1) at barn/ungdom/ familier der problematisk eller skadelig seksuell atferd er tema, tilbys blant annet den helsehjelpen de har behov for, uansett hvor i landet de bor, 2) at barnevern, fastleger og annet helsepersonell kommunalt har tilgjengelig SSA-kompetente helsefaglige kolleger/team å konsultere i saker med bekymringsfull seksuell atferd, og 3) at ledere/klinikere i spe­sialisthelsetjenesten får en tryggere faglig ramme og et bredere kompe­tansenettverk å støtte seg til i komplekse og alvorlige saker.

Vold/overgrep mot mindreårige er et alvor­lig problem både for samfunnet, for det enkelte barn og for deres pårørende. Også den som utø­ver skadelig seksuell atferd, har rett på faglig kvalifisert hjelp.

Aktuell litteratur

• AIM Project i UK. Hentet 01.11.2020 fra http://www. newsite.aimproject.org.uk/
• Askeland, I.R., Jensen, M., & Moen, L.H. (2017). Be­handlingstilbudet til barn og unge med problema­tisk eller skadelig seksuell atferd – kunnskap og erfaringer fra de nordiske landene og Storbritan­nia – forslag til landsdekkende struktur. Hentet 01.11.2020 fra https://www.nkvts.no/content/ uploads/2017/03/NKVTS_Rapport_1_2017.pdf
• Betanien Sykehus. AIM i Norge. Hentet 01.11.2020 fra https://betaniensykehus.no/helsefaglig/fors­kning-og-utvikling/aim-assessment-intervention-moving-on
• Betanien Sykehus. Nasjonalt klinisk SSA nettverk i psykisk helsevern for barn og unge. Hentet 01.11.2020 fra https://betaniensykehus.no/helse­faglig/forskning-og-utvikling/nasjonalt-klinisk-ssa-nettverk
• Good Lives Model. A strengths-based approach for lives in transition. Hentet 01.11.2020 fra https:// www.goodlivesmodel.com/index.shtml
• HOD, 2017: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Hentet 01.11.2020 fra https://www. regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a 817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
• Holt, T., Nilsen, L.G., Moen, L.H., & Askeland, I.R. (2016). Behandlingstilbudet til barn som er utsatt for og som utøver vold og seksuelle overgrep: En nasjonal kartleggingsundersøkelse. Hentet 01.11.2020 fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2016/06/Rapport_6_2016_Nett.pdf
• It’s time we talked. Australia. Hentet 01.11.2020 fra https://itstimewetalked.com/
• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Seksuell atferd. Hentet 01.11.2020 fra https://www.seksuellatferd.no/
• Vorland, N., Selvik, S., Hjorthol, T., Kanten, A.B., & Blix, I. (2018): «Tverretatlig samarbeid om barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd». Hentet 01.11.2020 fra https://www.nkvts. no/content/uploads/2018/09/NKVTS_Rap­port_3–18_SSA.pdf