Tre kandidater til vervet som vise­president

I over to og en halv måned har Psykologforeningens presidenttroika vært en duo. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad
I cirka to og en halv måned har Psykologforeningens presidenttroika vært en duo. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad

Hvem blir Psykologforeningens nye visepresident for fag og profesjon? Da fristen gikk ut 7. februar, var tre navn spilt inn til valgkomiteen.

Publisert
11. februar 2020

Gjennom kontakt med lokallag og de foreslåtte kandidatene har Psykologtidsskriftet fått bekreftet at de tre er Arnhild Lauveng (foreslått av Akershus og Sogn og Fjordane), Heidi Wittrup Djup (foreslått av Hedmark) og Aina Holmén (foreslått av Finnmark).

Ane Johnsen Lien. Foto: Anne Lise Norheim
Ane Johnsen Lien. Foto: Anne Lise Norheim

Valgkomiteens leder, Ane Johnsen Lien, skriver i en e-post at det er kandidatene og forslagsstillerne selv som eventuelt tar stilling til om de vil gå ut offentlig før valgkomiteens innstilling foreligger.

– Vi er opptatt av å få rett person til dette viktige vervet, og at denne personen har bred oppslutning blant medlemmene. Når valgkomiteen er ferdig med sin innstilling, vil vi orientere lokalavdelingene. Dette er en tilbakemeldingssløyfe vi ønsker å ha med lokalavdelingene i forkant, for å sjekke ut at det ikke er sterke innsigelser før vi leverer innstillingen, skriver Lien. 

Ikke fullt ut operativ

Psykologforeningens lover er klare: I tillegg til president, skal den øverste politiske ledelsen bestå av to visepresidenter, én med ansvar for fag- og profesjonsfeltet, én med ansvar for lønn- og arbeidsvilkår. Men siden Heidi Svendsen Tessand valgte å trekke seg etter landsmøtet i november 2020, har ikke foreningens politiske ledelse vært fulltallig.

Håkon Kongsrud Skard
Håkon Kongsrud Skard. Foto: Nora Paulsen Skjerdingstad

President Håkon Kongsrud Skard sier at det er han som nå har politisk ansvar for oppgavene som hører hjemme i porteføljen til visepresidenten for fag og profesjonsfeltet. Når det er hensiktsmessig, delegerer han oppgaver til avdelingslederne for henholdsvis fagpolitisk avdeling og utdanningsavdelingen.

– Det som i noen grad blir skadelidende, er min mulighet til å være fullt ut politisk operativ, sier han til Psykologtidsskriftet.

Ingen ny situasjon

– Hvor lenge kan Psykologforeningen gå uten visepresident for fag- og profesjonsfeltet før det vil gå ut over helheten i foreningens arbeid?

– Vi ønsker selvsagt å få på plass en ny visepresident så fort som mulig. Men det aller viktigste er at vi får en visepresident som har bred støtte i lokallagene, slik at arbeidet får legitimitet hos medlemmene.

Uten en avgjørelse innen kort tid, vil en mulighet være å overlate valget av visepresident til et ekstraordinært landsmøte, potensielt i forbindelse med lederkonferansen i november.

– Jeg håper vi slipper å vente så lenge, sier Skard.

Han minner om at det også tidligere i foreningens historie har oppstått situasjoner der sentralstyret har vært uten visepresident for fag og profesjon. Ett eksempel ustpilte seg for cirka 11 år siden. Da ble Aina Holmén på grunn av sykdom i presidenttroikaen, valgt til konstituert visepresident på sentralstyremøtet 16. april 2009. Noen år senere gjorde Birgit Aanderaa et liknende innhopp for Aina Holmén.

Kandidatene

Også ved denne korsveien har valgkomiteen primært vært ute etter en kvinne. Valgkomiteen vil dessuten se etter faglig profil, formidlingsevne og gode nettverks- og kommunikasjonsferdigheter. Ledererfaring kan også være en fordel, heter det på Psykologforeningens nettside.

Arnhild Lauveng
Arnhild Lauveng. Foto: Fritt Ord

Arnhild Lauveng, fødselsår 1972
Bosted: Lørenskog
Spesialitet/forskerutdanning: Spesialist i klinisk samfunnspsykologi, ph.d 
Arbeidsplass: Nasjonalt senter for erfaringskompetanse og privat foretak
Verv: Er inne i sin andre periode som fast medlem av sentralstyret.

– Hvorfor vil du bli visepresident for fag og profesjonsfeltet?
– Bestillingene fra landsmøte var spennende. Ikke minst det tredelte forslaget om kvalitet i psykologfaglig arbeid. Vedtaket speiler viktigheten av at det er tett sammenheng mellom spesialistutdanningen og de ulike tjenestenivåene; kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten: Hvilke behov tjenestene har, bør slå inn i spesialistutdanningen.

Jeg brenner ikke minst for de alvorlig syke pasientene. Derfor er jeg spesielt opptatt av samhandling. Samhandling var et sentralt element da jeg satt i utvalget som la fram forslag til ny tvangsbegrensningslov i juni 2019. Tvangsbegrensing forutsetter nye kvaliteter i det psykologfaglige arbeidet, og at vi får til et tett samspill mellom tjenestenivåene. Førstelinjen vil kunne spille en sentral rolle i arbeidet for å unngå unødig tvang. Det er der folk bor vi må legge til rette for en livskvalitet som gjør tvang overflødig. Jeg ønsker også å bidra til økt oppmerksomhet om forskning og forskningspolitikk.

Heidi Wittrup Djup
Heidi Wittrup Djup. Foto: Per Halvorsen

Heidi Wittrup Djup, fødselsår 1983
Bosted: Bergen
Spesialitet: Spesialist i samfunnspsykologi
Arbeidsplass: Daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi der hun også er styreleder, bistilling som universitetslektor ved UiB
Verv: Mangeårig medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU), tidligere leder for lokalavdelingen i Hedmark

– Hvorfor vil du bli visepresident for fag og profesjonsfeltet?
– Psykologforeningen har en viktig stemme i samfunnet. Den må vi bruke til å gi politiske innspill om hva som ut fra psykologisk kunnskap kan bidra til at folk får bedre liv. Det er en posisjon vi også bør benytte for å skape gode rammevilkår for psykologer slik at de får levert forutsigbare og forsvarlige tjenester.

Hvis jeg blir visepresident, trer jeg ut av MRU og påtar meg en annen og mer helhetlig rolle der noe av det viktige blir å se de ulike psykologfaglige tjenestene i sammenheng. Men jeg skal ikke underslå at menneskerettighetsperspektivet preger meg: Jeg vil ta med meg det jeg har lært om betydningen av menneskerettigheter og inkludering og ivaretakelse av utsatte grupper. Det er viktig at vi kan bruk psykologifaget til å argumentere for et mer menneskevennlig samfunn: Bringe barn hjem fra uverdige forhold i fangeleire i Midtøsten og ikke sende ut tvangsreturnerte fra Norge med gaffateip rundt hodet.

Aina Holmén. Foto: Per Halvorsen
Aina Holmén. Foto: Per Halvorsen

Aina Holmén, fødselsår 1975
Bosted: Oslo
Spesialitet/forskerutdanning: ph.d
Arbeidsplass: Sivilombudsmannen, Gyldendal forlag fra og med mandag 17. januar

Verv: Visepresident fra april 2009 - 2013, fast sentralstyremedlem til LM 2019, deretter 3. vara.

– Hvorfor vil du bli visepresident for fag og profesjonsfeltet?
– Jeg ønsker å videreføre posisjonen vi har bygget oss som samfunnsaktør. Jeg har sagt ja til å bli foreslått for valgkomiteen fordi Psykologforeningen trenger en sterk og tydelig fagperson som visepresident. Jeg ser frem til å samtale med valgkomiteen om hvordan jeg best vil kunne løse oppgavene. Som visepresident i perioden 2009-2013 og sentralstyremedlem, har jeg lang erfaring fra foreningen, og jeg vil kunne ta fatt på oppgavene umiddelbart. Jeg tror på dialog, og mener Håkon Skard og jeg vil utfylle hverandre godt.

På landsmøtet ble det vedtatt å arbeide både med kvalitetskriterier for psykologisk helsehjelp, nytt hovedsatsningsområde og gjennomgang av organisasjonen. Alle blir viktige oppgaver i landsmøteperioden. Det samme gjelder forholdene i spesialisthelsetjenesten og arbeidet med å sikre satsningen på psykologer i kommunen. Jeg har erfaring både som kliniker, forsker og arbeid med menneskerettigheter. Jeg mener det vil være en styrke å ha doktorgradskompetanse i presidentskapet, samtidig som jeg selv ønsker et sterkt fokus på menneskerettigheter. Jeg opplever det som en styrke å ha erfaring som pårørende i helsevesenet. Det endret mitt perspektiv på tjenestene vi er med på å tilby befolkningen.

Kommenter denne artikkelen