Aktører svarer i Haugalandet-saken

Tori Mauseth, rettsoppnevnt sakkyndig psykolog:

Vi jobber med en artikkel om det vi omtaler som Haugalandet-saken.

Ønsker veldig gjerne at du kommenterer dette kort:

1. At Høyesterett opphever erstatningsdommen fra Gulating lagmannsrett.
2. Fylkesmannens avgjørelse om BUP Haugesunds behandling.

Mauseths svar på e-post:

1. At Høyesterett opphevet erstatningsdommen fra Gulating, har ikke noe med BUP-behandlingen eller Fylkesmannens vurdering å gjøre. Den ble opphevet på grunn av måten dommen ble begrunnet på, altså et juridisk prinsipp – brudd på uskyldspresumsjonen. 

2. Jeg har ikke lest Helse Fonnas rapport eller avgjørelsen fra Fylkesmannen, og ønsker derfor ikke å kommentere dette punktet. Nå som erstatningsdommen er opphevet av Høyesterett, er det mulighet for at saken kommer opp til ny behandling i Gulating lagmannsrett. Ettersom jeg er rettsoppnevnt sakkyndig, og saken enda ikke er avsluttet, ønsker jeg ikke å uttale meg ytterligere.

*

Elisabeth Rød, bistandsadvokat:

Fylkesmannens avgjørelse. Jeg er ikke fagperson når det gjelder BUPs behandling og forholder meg til Fylkesmannens avgjørelse.

For min klient har det viktigste vært å få hjelp i en vanskelig situasjon. Behandlingen har hatt positiv effekt, noe også Fylkesmannen har lagt til grunn.

Høyesterett har opphevet erstatningsdommen.

Opphevelsen har ikke noe med BUPs behandling å gjøre. Motpartens anke over bevisene ble avvist av Høyesterett, og bevisene har ikke vært gjenstand for ny behandling.

Det Høyesterett har vurdert, er om lagmannsrettens begrunnelse er i strid med uskyldspresumsjonen. Høyesterett kom som kjent til at lagmannsrettens begrunnelse er i strid med uskyldspresumsjonen, og dommen ble av den grunn opphevet. Sagt på en annen måte, det er ikke noen feil med lagmannsrettens avgjørelse, men lagmannsretten skulle begrunnet sin fellende avgjørelse på en annen måte .

Ankeforhandlingen ble ikke opphevet av Høyesterett. Den sivile saken ligger nå hos lagmannsretten og er ikke avgjort.

*

Birgitte Budal Løvlund, aktor:

Påtalemyndigheten har notert følgende fra behandlingen av det sivile kravet: Høyesterett har ikke behandlet spørsmålet om det foreligger erstatningsgrunnlag, altså om det forelå «klar sannsynlighetsovervekt» i saken. Det spørsmålet, som går på bevisvurdering, ble ikke tillatt fremmet for Høyesterett. Ei heller ble spørsmålet om erstatningens størrelse tillatt behandlet. Det som var gjenstand for behandling, var hvordan lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse. Blant annet og med særlig henvisning til at lagmannsretten i sin begrunnelse viste en del til tingrettens bevisvurdering, og tingretten ga en fellende dom, mente Høyesterett begrunnelsen var i strid med uskyldspresumsjonen etter Grunnloven § 96 2. ledd og EMK art 6 nr. 2. BUP-behandlingen har absolutt ingenting med dette å gjøre, og var ikke gjenstand for behandling. Dette var altså en rent juridisk vurdering av om lagmannsrettens begrunnelse krenket uskyldspresumsjonen.

Slik påtalemyndigheten forstår avgjørelsen, er ikke hovedforhandlingen opphevet, noe som betyr at lagmannsretten i prinsippet antas å kunne skrive ny dom med en begrunnelse innenfor formkravene.

*

Kommentarar frå Kenneth Eikeset, direktør for psykisk helsevern i Helse Fonna, knytt til hovudpunkta som kjem fram i teksten. Svara er delt inn i fire område:

Om konklusjonen frå Fylkeslegen:

Konklusjonen frå Fylkeslegen er i tråd med det vår eigen interne gjennomgang av saka konkluderte med. I behandlinga av barnet la vi til grunn utgreiinga som var gjort på Statens barnehus.

Både Fylkeslegens og vår eigen interne gjennomgang peikar på at utgreiinga ikkje var god nok, og at den gav eit noko begrensa og mangelfullt grunnlag for vidare behandling. Det beklagar vi på det sterkaste overfor dei involverte i saka.

Sjølv om det er gjort feil innleiingsvis i saka, er det viktig å legge til at barnet som var i behandling, opplevde fin utvikling som følgje av behandlinga. Fylkeslegen peikar på at vi behandla barnet på ein forsvarleg måte trass i ei uforsvarleg utgreiing.

Endra rutinar:

Vi har hatt kontinuerlege forbetringsarbeid innan barne- og ungdomspsykiatrisk eining for å bygge felles prosedyrar, felles retningsliner og gode behandlingsregime etter anerkjente metodar. Dagens utgreiing og behandling av traumatiserte born har både nasjonalt og lokalt blitt forbetra og vesentleg endra frå 2014 og fram til i dag. Vi har endra basisutgreiinga i saker med mogleg traumatiserte born for å ha eit godt grunnlag for vidare behandling. Dette er viktig for å sikre god utgreiing og behandling av små og sårbare pasientar.

Tilsvarande saker:

Vi har hatt ein gjennomgang av tilsvarande avslutta saker i føretaket for å sikre at det er gjort forsvarleg utgreiing og behandling i desse. Vi har i denne gjennomgangen ikkje funne saker tilsvarande denne som nå har vore behandla hos Fylkesmannen. Vi vil kontinuerleg ha gjennomgang av saker for å sikre forsvarleg utgreiing og behandling.

Behandlarane:

Behandlarane i BUP har delteke i forbetringsarbeid for å sikre at vi driv fagleg forsvarleg utgreiing av traumatiserte born. Vi har tatt i bruk ny basisutgreiing, og prosedyrar er oppdatert. Dette har gått føre seg dei siste åra. Vidare arbeider vi med rolla kvar enkelt behandlar har som vitne i retten, som sakkyndig og som behandlar. Det er viktig at vi som arbeider i helsevesenet, har fokus på å utgreie og behandle borna. Samtidig må vi ta hand om vår rolle som vitne eller sakkyndige på ein god måte. Vi skal ikkje årsaksforklare åtferd utan forsvarleg utgreiing i botn for saka. Vi må vere audmjuke og opptre særleg korrekt og velgrunna i saker som kan få strafferettslege konsekvensar.