Du er her

Utenfor rekkevidde

DÅRLIG OPPMØTE Forfatterne av denne fra praksis-teksten erfarte at det var vanskelig å få ungdommer til å komme til tilbudet deres om hjelp til depresjonsmestring. Foto: Chris Harrison / Millenium

Helsevesenets hjelpsøkingsmodell fungerer dårlig for ungdom med psykiske plager. Våre erfaringer forteller både om mulige forklaringer på hvorfor det er slik, og om grep som kan gjøre at flere unge får hjelp.

Publisert
2. desember 2018

Denne artikkelen tar opp spørsmålet om hvorfor helsetjenester i liten grad når ut til ungdom med psykiske plager (Helland & Mathiesen, 2009). Resultater fra Ungdata 2017-undersøkelsen viser en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant ungdom, og særlig blant jenter (Bakken, 2017). Dette er en indikasjon på at det kan være behov for kunnskapsbaserte hjelpetiltak for denne gruppen, der de fleste er i skolealder, og særlig i videregående skole.

Det norske helsevesenet jobber hovedsakelig etter en «reaktiv» eller hjelpsøkingsmodell der den som søker hjelp, må erkjenne å ha et problem og deretter søke om hjelp. Denne modellen synes å fungere dårlig for ungdom og fører til at langt færre av de med begynnende psykiske helseproblemer søker og får et tilbud de kan ha utbytte av (Gulliver, Griffiths, & Christensen, 2010; Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006). Dette ble en tankevekker for oss som arbeidet med programmet «Depresjonsmestring for ungdom», og i denne artikkelen drøfter vi noen mulige forklaringer, men også løsningsforslag som kan bidra til at flere ungdommer får hjelp.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 55, nummer 12, 2018, side 1122-1128

Kommenter denne artikkelen

Andrade, L.H., Alonso, J., Mneimneh, Z., Wells, J., Al-Hamzawi, A., Borges, G., . . . De Graaf, R. (2014). Barriers to mental health treatment: results from the WHO World Mental Health surveys. Psychological medicine, 44(6), 1303-1317. doi:https://doi.org/10.1017/S0033291713001943

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017: Nasjonale resultater. Oslo: Nova.

Børve, T. (2012a). Kursbok for Depresjonsmestring for ungdom. Oslo: Rådet for psykisk helse.

Børve, T. (2012b). Hefte til foresatte, supplement til Kursbok for Depresjonsmestring for ungdom. Oslo: Rådet for psykisk helse.

Børve, T. (2012c). Hefte til skole/praksissted, supplement til Kursbok for Depresjonsmestring for ungdom. Oslo: Rådet for psykisk helse.

Garvik, M., Idsøe, T., & Bru, E. (2014). Effectiveness study of a CBT-based adolescent coping with depression course. Emotional and Behavioural Difficulties, 19(2), 195-209. doi:10.1080/13632752.2013.840959

Gulliver, A., Griffiths, K.M., & Christensen, H. (2010). Perceived barriers and facilitators to mental health help-seeking in young people: a systematic review. BMC psychiatry, 10(1), 113. doi:10.1186/1471-244X-10-113

Gulliver, A., Griffiths, K.M., Christensen, H., & Brewer, J.L. (2012). A systematic review of help-seeking interventions for depression, anxiety and general psychological distress. BMC psychiatry, 12(1), 81. doi:https://doi.org/10.1186/1471-244X-12-81

Helland, M.J., & Mathiesen, K.S. (2009). 13-15-åringer fra vanlige familier i Norge – hverdagsliv og psykisk helse (Fhi-rapport nr. 1). Oslo: Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Idsøe, T., & Keles, S. (2016). Study protocol for a randomized controlled trial of a group cognitive-behavioral course for depressed adolescents. BMC psychiatry, 16(1), 246-255. doi:DOI 10.1186/s12888-016-0954-y

Lopez, A.D., Mathers, C.D., Ezzati, M., Jamison, D.T., & Murray, C.J. (2006). Global and regional burden of disease and risk factors, 2001: systematic analysis of population health data. The Lancet, 367(9524), 1747-1757. doi:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(06)68770-9

WHO (1992). The ICD-10 classification of mental and behavioural disorders: clinical descriptions and diagnostic guidelines (Vol. 1): World Health Organization.

Reardon, T., Harvey, K., Baranowska, M., O’Brien, D., Smith, L., & Creswell, C. (2017). What do parents perceive are the barriers and facilitators to accessing psychological treatment for mental health problems in children and adolescents? A systematic review of qualitative and quantitative studies. European child & adolescent psychiatry, 1-25.

Verhulst, F.C., & Van Der Ende, J. (1997). Factors associated with child mental health service use in the community. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 36(7), 901-909.

Wergeland, G.J., Skotheim, S., & Kvello, Ø. (2016). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket DU – Mestringskurs for ungdom (2. utg.). Hentet fra http://www.ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/kunnskapsoppsummering-og-klassifisering-av-tiltaket-du-depresjonsmestring-for-ungdom-2-utg/

Zachrisson, H.D., Rödje, K., & Mykletun, A. (2006). Utilization of health services in relation to mental health problems in adolescents: a population based survey. BMC Public Health, 6(1), 34. doi:10.1186/1471-2458-6-34

Zwaanswijk, M., Van der Ende, J., Verhaak, P.F., Bensing, J.M., & Verhulst, F.C. (2003). Factors associated with adolescent mental health service need and utilization. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 42(6), 692-700.