Det sentrale er at pasienten lærer å bruke KAT-teknikkene på egen hånd – som «hjelp-til-selvhjelp», fremhever Marit Grande og Jan Ivar Røssberg.
Henrik Nordahl et al. viser hvordan kognitivt oppmerksomhetssyndom (KOS) bidrar til kasuset Nadines plager og vansker.
Thorvald Andersen og Asle Elen fremhever at konteksten der tankene og følelsene utspilles er en vesentlig analytisk faktor i det terapeutiske arbeidet.
Med kasuset Nadine viser Marit Råbu og Karsten Hytten at endring kan oppstå når pasienten gjør nye relasjonelle erfaringer både utenfor og i selve terapirommet.
Filip Myhre og Roger Hansen beskriver hvordan synlige kroppslige markører hos pasienten gir terapeuten sentral informasjon i terapeutisk prosess og valg av intervensjoner.
Jon Vøllestad et al. presenterer Unified Protocol, der målet er å fremme ferdigheter i emosjonsregulering.
Har du noe du vil si?
SKRIV TIL OSS
Per-Einar Binder understreker at målet er å hjelpe pasienten til å være til stede i eget liv med nysgjerrighet, ydmykhet og ærefrykt, og å forholde seg konstruktivt til livets muligheter og begrensninger.
Reidar Stiegler og Anne Hilde Vassbø Hagen presenterer det empiriske grunnlaget for EFT og sentrale EFT-intervensjoner.
Sindre Kvithyld Aasli beskriver hvordan terapeuten kan bruke tilknytningsbåndet mellom partnerne som ressurs i behandling av tilknytningssår.
Hanne Oddli og Peder Kjøs beskriver integrativ terapi som «den vanligste formen for psykoterapeutisk praksis» og illustrerer hvordan psykologen kan trekke veksler på både manual-modeller og fellesfaktorforskning i terapi.
Å forstå både anoreksien og det syke barnet er en krevende oppgave også for psykologer.
Vi forstår godt foreldres behov for hjelp til å sortere om anoreksi. Her er vårt bidrag.
Velkommen til en bok som viser hvordan emosjonsfokusert terapi kan tilpasses et stadig mer transdiagnostisk terapilandskap.
På troverdig vis korrigerer Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi oppfatningen av metoden som omnipotent og rigid.
Hvordan skal vi bruke psykologene i psykisk helsevern best mulig? I sin kronikk i novemberutgaven genererer Brage Kraft og Joar Øveraas Halvorsen flere spørsmål enn svar.
Vil vi øke produktiviteten i klinikken, kan mer behandling gis av helsepersonell med lavere utdanning og lønn enn psykologer
Anders Malkomsens omtale av Viktor Frankls bruk av begrepet «mening» i novemberutgaven krever nyansering.
Det er en psykologisk myte at livet må oppleves meningsfullt for å være verdt å leve. Terapeuter må også kunne hjelpe pasienter til å akseptere livets meningsløshet.
Utbruddet av krigen i Gaza har satt norske sinn og hjerter i brann, men blir dette en kampsak kun for muslimer og mørkhudete? Igjen?
I Gaza kysser en mor sitt barn god natt og vet ikke om verken hun eller barnet får oppleve en ny dag.
Her er et lynkurs til deg som arrangerer mestringskurs for pasienter med Asperger syndrom.
Jeg husker knapt å ha møtt noen med Asperger som vil kalles noe annet.
Kognitive evnetester er treffsikre i ansettelsesprosesser, men kan slå uheldig ut for minoritetsgrupper og dermed undergrave mål om mangfold i arbeidslivet.
Debatten om foreldrefremmedgjøring er en avsporing hvis vi ikke først diskuterer begrepene foreldrekonflikt og høykonflikt. Og vi må skille mellom konfliktfylte og voldelige foreldrerelasjoner.
To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.
Å oppfatte det sosiale miljøet som støttende var sterkt knyttet til lavere symptomer på angst og depresjon og høyere livskvalitet, fant en ny norsk studie.
Å vite hvordan miljøfaktorer påvirker psykisk helse, er viktig for samfunnspsykologien og i møte med pasienter, men vi har kunnskapshull, sier Ludvig Daae Bjørndal.
Utfordringen er å akseptere nye måter å leve og uttrykke kjønn på, som psykiatrien og psykoanalysen tradisjonelt har sykeliggjort og søkt å endre.
Som psykologer bør vi lytte med nysgjerrighet når unges erfaringer utfordrer våre oppfatninger av hva det vil si å være mann og kvinne.
Psykologforeningens og Akademikernes manglende klimapraksis er et hinder i mitt tillitsvalgtarbeid.
Diskusjonen i kjølvannet av min kronikk om miljøkrise i tilknytningspsykologien, er symptomatisk for hvordan fagmiljøer med sterke egeninteresser forholder seg til ny kunnskap.
Redaksjonen har en underlig historieskriving når de gjør et dypdykk i slagene om profesjonsutdanningen, men unnlater å nevne kvalitetsreformen.
Blir forslagene til Barnevernsinstitusjonsutvalget satt ut i livet, har Heidi Svendsen Tessand tro på at det endelig blir ro rundt barnevernsbarna.
Siri Erika Gullestad har tatt ordet i debatten om kjønnsinkongruens med en overraskende unyansert psykoanalytisk stemme.
I kronikken «Å behandle den andre som objekt» unnlet Siri Gullestad å nemne at det ikkje er konsensus om forståing av kjønnsidentitet og diagnostisering av kjønnsinkongruens.
De psykologiske sidene ved svangerskap, fødsel og barseltid har historisk sett fått lite fokus i psykologifeltet. Denne boken er med sin pasientnære tilnærming et oversiktlig og lettlest tilskudd til temaet.
Boken gir en omfattende og nyansert beskrivelse av kvalitet i psykisk helsevern, og lykkes i å presentere dilemmaene fagpersoner på alle nivåer står i, på en levende måte.
«Tar psykologen feil, er det neppe krise», sier Per Arne Holman i et intervju med Psykologtidsskriftet. For meg var det nettopp krise det var, skriver Astrid Krahn.
.
Pasientene ønsket det. Politikerne ga dem det. Nå trues et av de mest markante tilbudene om medisinfri behandling til personer med alvorlig psykisk lidelse av nedleggelse.
Anja Bredal hevder i Psykologtidsskriftet at «foreldrefremmedgjøring» (FF) og «høykonflikt» er tilslørende begreper der det er vold i nære relasjoner. Det er jeg enig i.
Å hevde at vi psykologiserer strukturelle problemer, er en feilrepresentasjon og et blindspor, skriver Jonas Sharma-Bakkevig og Kaja Betin i et nytt innlegg i debatten om psykologisering av psykologers arbeidsbelastninger
Funn om forekomsten av psykiske lidelser gjør at vi må stille det helt fundamentale filosofiske spørsmålet om hva en psykisk lidelse egentlig er.
Kan psykologer bli så opptatt av de gode sidene ved mennesket at det kan være skadelig?
Vi trenger mer av den psykologien som forstår mennesket som innvevd i sin kontekst – uten å redusere det til indre prosesser eller ytre forhold.
Foreldre som kjemper for å redde barnet sitt fra anoreksiens klør, blir forvirret i møte med to ulike sykdomsforståelser. Vi trenger hjelp til å sortere.
Et evig maktkritisk blikk på psykologiske praksiser. Det er nødvendig for at de skal stå seg i møte med ettertiden, mener Heidi Wittrup Djup som fronter tidsskriftets nye podkast.
Fra lovfestet rett til å ta «syke i kur» til å bli en selvsagt del av psykisk helsevern. Vi tar deg gjennom sentrale deler av profesjonshistorien.
Kommunepsykologi, allmennpsykologi eller samfunnspsykologi: Uansett navn viser tidsskriftet at samfunnspsykologiens historie er lengre enn mange tror og preget av vedvarende og særnorske problemstillinger.
Hva legger psykologer i evidensbasert praksis? Hva har profesjonsutøverne ment om forholdet mellom forskning og praksis? Redaksjonen oppsummerer hvordan temaene har vært dekket i spaltene gjennom 50 år.
Fra 70-tallet har psykologene i rusfeltet brøytet plass til psykologfaglige perspektiver i rus- og avhengighetslidelser. Vi skildrer fagutviklingen igjennom et halvt århundre.
Vi gjennomgår psykologers arbeidsmåter, som har beveget seg fra en sakte ekspansjon til en eksplosjonsartet utvikling av metoder.
Fremveksten av fire profesjonsstudier i psykologi er viktig faghistorie. Et dypdykk i arkivet gir innblikk både i slagene om profesjonsutdanningen og om hvilke saker studentene har hevet fanen for.
Psykologers rolle som sakkyndige har vært gjenstand for faglig debatt siden 1973.
Fra EDB-frykt og fremtidsdystopi til høyteknologisk invasjon – og spørsmålet om skjerm kan måle seg med ekte kontakt i terapi. Hva har preget psykologers møte med ny teknologi?
Vi gir deg overblikk over en lite heroisk del av profesjonshistorien slik den har manifestert seg i tidsskriftets spalter.
I hvor stor grad er psykologer så progressive som de ønsker å være? Minoritetsperspektiver har fått lite plass i tidsskriftet. Her er et lite utvalg tekster som viser noen unntak.
De har skrevet saker som har skapt glede, sinne og høylytt debatt. Som havnet på Stortinget, i dagspressen, i Pressens Faglige Utvalg. Journalistene i Tidsskriftet har satt spor etter seg.
Da Tidsskrift for Norsk psykologforening så dagens lys i 1973, kjempet USAs president Richard Nixon for sitt politiske liv i Washington. Ja, det er en sammenheng her.
For Psykologtidsskriftets 50-års jubileum skriver Per Johan Isdahl om Du må ikke sove – Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. Wilhelm Reich (1897-1957) kom til Oslo i 1934 - invitert av Harald Schjelderup - og skapte bølger i norsk psykologi og åndsliv.
Utvalget som har utredet tematisk organisering av psykisk helsevern, skroter metode som omdreiningspunkt for fremtidens tjenester. Diagnostisering får mindre betydning , ifølge Kim Edgar Karlsen.
Tallet 1,6 er en indikator på hvor mye av ressursene psykisk helsevern benytter til direkte pasientarbeid. Men hvor egnet er det til å si noe om hvor hektisk ansatte i kliniske stillinger har det på jobb?
Begrepet «foreldrefremmedgjøring» er på ingen måte til hinder for å se barnets behov. Tvert imot adresser det ekte problemer i den virkelige verden.
Behandling av kjønnsinkongruens forutsetter en annen kunnskap enn den Siri Gullestad fremviser, mener jusprofessor.
Begrepet «foreldrefremmedgjøring» er langt mer anerkjent enn Jan Stokkebekk og hans medforfattere vil ha det til.
Hjelp oss med å motarbeide at slaget mellom ressurser og behov utkjempes i pasientenes epikriser. Både psykologer og pasienter fortjener bedre.
«Kjenn deg selv», stod det skrevet på tempelet i Delfi. Det er en grunn til at dette maksimet har fått så stor slagkraft.
En spesiell metode kan gjøre forskjell i arbeidet med unge som forgriper seg på jevnaldrende. Men det kan være et sjansespill å ta den i bruk, mener Bodil Sørheim og Tuva Melsom.
Når psykologkollegaer i psykisk helsevern gir beskjed om arbeidsforhold som går ut over både pasienttilbudet og faglig integritet, fortjener de å bli møtt med respekt og forståelse.
I tråd med anbefalinger fra FN foreslår vi at det ideologiske begrepet «foreldrefremmedgjøring» skrotes og erstattes med en deskriptiv og barneorientert forståelse.
«Jeg har blitt flinkere til å forklare andre at hodet mitt fungerer annerledes.»
Det mest sentrale var at tilbudet ga ungdommen anledning til å kjenne tilhørighet og fellesskap.
Psykologforeningen jobber for mer tverrfaglig samarbeid, men vår spesialistutdanning kan ikke romme alle gode og motstridende hensyn.
Hva gjør vi mot barn og unge hvis vi av kapasitetshensyn skriver dem ut for tidlig – og så skylder på dem?
Psykologspesialist Fredrik Sylvester Jensen gjentar påstanden om at foreldre er uten betydning for barns utvikling. Dette er det ingen forskere som vil være enig med ham i.
Vi verdsetter Fredrik Sylvester Jensens initiativ til en diskusjon om kompliserte utviklingsprosesser. Dessverre bommer han i referanser og slutninger.
Jonas Sharma-Bakkevigs tekst Psykologers belastninger krever et indre arbeid er et prakteksempel på psykologisering.
Psykologforeningen sier nei til at Helsetilsynet skal kunne tilbakekalle autorisasjon i opptil ti år før helsepersonell som har begått alvorlige overgrep, kan søke på nytt.
Det er lett å la seg overbevise av Vidar Husbys presentasjon av målbevisst ferdighetstrening – som samtidig understreker at det koster å utvikle seg.
Sosiologen Richard Reeves tar for seg en mannsrolle i endring, og hva vi kan gjøre for å hjelpe menn som strever.
Marit Johanne Bruset uttrykker i juliutgaven at jeg bruker «the affirmative model» på en altfor forenklet måte.
Psykologer er vanlige mennesker som trenger vanlige ting.
Psykologforeningen ønsker å bidra med løsninger som gir bedre psykiske helsetjenester. Både for befolkningen og de ansatte i tjenesten.
Ja, det er på tide å «utvide det psykologiske perspektivet» i debatten om kjønnsinkongruens!
Verken psykiaternes «innføring av psykisk helsevern» eller psykologenes «ressurskrise» er tilstrekkelige forklaringer på situasjonen psykisk helsevern står i.
Barns omsorgsbetingelser må forstås i en større kulturell og samfunnsmessig kontekst, og vi har teorier og modeller som kan fremme bedre vurderinger og hjelp.
Den pågående «sutredebatten» i Psykologtidsskriftet og i sosiale medier viser mer enn noe annet at psykologer bør bli flinkere til å begrunne sine påstander.