1 kommentarer til Hjelp oss å sortere om anoreksi

Jeg tror det første man må innse er at alle med anoreksi er forskjellige. I somatikken er man opptatt av å se individet og skreddersy behandling. Å tro at alle med anoreksi kan behandles etter en samlebåndsmetodikk tenker jeg er urealistisk. At det å spise nok mat gjør alle med anoreksi magisk friske og totalt uten spiseforstyrrelser hadde vært flott, men min erfaring som pårørende er at selv om man ikke er anorektisk lengre er man fortsatt spiseforstyrret. FBT handler for meg om at foreldre skal gjøre den jobben utdannet helsepersonell skal gjøre. Men, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt at foreldre er fraværende fra jobb med pleiepenger, for å være behandler for barnet sitt? Som så mange andre pårørende kan man selv bli utslitt og syk. Å være aktivert og redd for barnet sitt 24 timer i døgnet over lengre tid er ikke bra for helsen. Hvorfor brukes ikke FBT i somatikken? Fordi der er det så åpenbart at det er uforsvarlig, men psykisk helse kan «hvem som helst» behandle. Er det fordi unge spiseforstyrrede jenter ikke har høy nok status for behandlere? Jentene kan jo bare ta seg sammen og velge å spise. Jeg undres på om behandlingen hadde vært en annen om det f.eks var menn 50+ som var den største pasientgruppen.