Logo: Tidsskrift for norsk psykologforening

Meninger

PDF-versjon av artikkel Del
Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 54, nummer 9, 2017, side 870-871

Begge foreldre i jobb

Bjørn-Kristian Svendsrud

formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

Å sørge for at både mor og far jobber og har arbeidsinntekt, er god integreringspolitikk, og samtidig noe av det viktigste vi kan gjøre for å begrense barnefattigdommen.

Begge foreldre i jobb

Å sørge for at både mor og far jobber og har arbeidsinntekt, er god integreringspolitikk, og samtidig noe av det viktigste vi kan gjøre for å begrense barnefattigdommen.

STORTINGSVALGET

BARN SOM LEVER i relativ fattigdom, har økt de siste årene. Nye tall fra SSB viser at det i perioden 2013–2015 var 98 200 barn under 18 år som levde i familier med vedvarende lav inntekt. Dette utgjør 10 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå 53,4 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier.

H-FrP-regjeringen har sammen med samarbeidspartiene satset på målrettede tiltak mot barnefattigdom. Vi har innført rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre år. Vi har også sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend. Bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom har nådd et historisk høyt nivå på over 193 millioner kroner, noe som gjør at flere barn og unge får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter og ferier.

Mange familier med innvandrerbakgrunn har ofte bare én arbeidsinntekt å leve av

I tillegg til de overnevnte tiltakene har også Fremskrittspartiet i regjering vært med på å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, som i 2013 var på 35 263 kroner. Stønaden ble hevet både i 2014, 2015 og 2016, og ligger nå på 61 120 kroner. Budsjettforliket innebærer også at satsen for kontantstøtten heves til 7500 kroner per måned fra 1.8.2017.

Forebygging

Fremskrittspartiets mål i regjering er å forebygge at fattigdom går i arv, og å bedre barns livskvalitet her og nå. For første gang har en norsk regjering laget en egen strategi mot barnefattigdom: 64 tiltak som skal bidra til at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling, eksempelvis rimeligere barnehageplass, gratis kjernetid i barnehagen for barn over tre år, prøveprosjekt med gratis SFO og høyere skolestipend, som nevnt over.

Rimeligere barnehageplass er nettopp så viktig fordi vi ønsker en mer sosial profil på foreldrebetaling enn den forrige regjeringen. Derfor opprettet vi denne moderasjonsordningen. I mange kommuner har høyinntekts- og lavinntektsfamilier betalt like mye for en barnehageplass. Vi mener foreldrebetalingen kan differensieres noe ut fra familienes inntekt.

Det er også slik at alle kommuner plikter å tilby rabattordninger til fattige familier, men i realiteten er det kun 85 prosent som gjør det. Rabattordningene varierer også veldig fra kommune til kommune. I noen kommuner har de aller fattigste betalt makspris på lik linje med de aller rikeste. Dette har det nå blitt en slutt på.

Den nye ordningen gir et minstekrav til rabatt for familier med en inntekt under 437 000 kroner, i tillegg til at kommunene oppfordres til å videreføre sine egne rabattordninger. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av familiens inntekt, med maksprisen og et øvre tak. Dette er konkrete tiltak som vil komme barn som vokser opp i fattigdom, til gode.

Foreldre i jobb

Regjeringen deler ut til sammen 193 millioner kroner fordelt over 170 kommuner i forbindelse med nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Det er en styrking fra fjoråret, både i avsatte midler og mottakerkommuner. Det er gledelig å være del av et ungdomsparti som har et moderparti i regjering som prioriterer arbeidet mot barnefattigdommen høyt. En side av fattigdom handler om mangel på gode opplevelser, og disse midlene gjør at flere barn og unge kan få gode opplevelser og minner.

Den viktigste faktoren for å unngå at barn vokser opp i fattigdom, er likevel at foreldrene har en jobb. Fremover blir det derfor helt sentralt med et trygt og fleksibelt arbeidsmarked, og at det skapes nye jobber i hele landet med god utbygging av infrastruktur og gode rammevilkår.

Det er bekymringsfullt når vi ser at 4 av 10 kvinnelige innvandrere mellom 20 og 66 år er uten jobb. Det betyr at mange familier med innvandrerbakgrunn ofte bare har én arbeidsinntekt å leve av. Det å sørge for at både mor og far jobber og har arbeidsinntekt, er derfor god integreringspolitikk, og samtidig noe av det viktigste vi kan gjøre for å begrense barnefattigdommen.

Det er viktig å starte tidlig for å forhindre at mange står utenfor arbeidslivet i ung alder. Derfor er jeg stolt over at regjeringen har iverksatt en ny ungdomsinnsats rettet mot unge under 30 år som etter åtte uker står uten tilbud om arbeid, skoleplass eller aktivitet. 30 millioner kroner er satt av til gjennomføring av satsingen i 2017. Da kan man kanskje forhindre at disse unge menneskene står utenfor arbeidslivet også i fremtiden, noe som vil gjøre at deres barn ikke vil vokse opp i fattigdom.

Til toppen av artikkelen