Et begrep som beskriver virkeligheten

Dette tilsvaret kommer ikke fra en fagperson, men fra en som jobber hardt for at Norge skal bli et bedre land å bo i for oss alle, også etter samlivsbrudd. Jeg jobber for å få ned antall alvorlige konflikter mellom skilte foreldre, der barna alltid er den tapende part. Jeg jobber som aktiv og tillitsvalgt (styremedlem) i Foreningen 2 Foreldre.

Stokkebekk et al. ønsker å kvitte seg med begrepene foreldrefremmedgjøring (omtalt videre som FF), samværssabotasje, samværsnekt og samværshindring. Artikkelforfatterne bruker uttrykket «pseudoforståelser» om nevnte begreper. Denne beskrivelsen avviser vi fullstendig. Samtlige av de begrepene som nevnes, er høyst reelle, men i et utall av versjoner og farger. I den virkelige verden, utenfor forskningsrapporter og bøker, så skjer foreldrefremmedgjøring daglig over hele landet. De eneste som vil kalle dette «endimensjonalt og tendensiøst», er artikkelforfatterne. De fleste andre forstår at graden av FF og andre sabotasjeformer varierer fra konflikt til konflikt.

Det er viktig å understreke at i et klart mindretall av tilfeller er vold årsak til stoppet samvær. Selvfølgelig skal alle påstander om vold og utrygghet tas på alvor, ingen har noensinne påstått noe annet. Det er også slik at falske voldspåstander forekommer, som en sabotasjeform. Hvert enkelt tilfelle av påstander må undersøkes individuelt, straffes der det skal, og avkreftes der det ikke har skjedd. Det kan virke som at forfatterne setter vold og sabotasje opp mot hverandre, og da er det betimelig å stille spørsmål. Hva er agendaen de ønsker å fremme?

F2F blir i artikkelen fremstilt i et negativt lys som en politisk lobbygruppe. Vi vil frabe oss påstanden om at vi «promoterer» et begrep; det vi ønsker, er at samfunnet og rettsvesenet anerkjenner realitetene. For realitetene er at i altfor mange konflikter foregår det utstrakt sabotasje i ulike former. Noen av disse tilfellene kan ikke beskrives som noe annet enn FF. Andre passer inn under samværshindring, sabotasje eller samværsnekt. Og som regel er det en kombinasjon av disse tingene.

Les andre innlegg i debatten.

Forfatterne tar med sine løsninger faktisk vekk barnets rett til å ikke bli utsatt for foreldrefremmedgjøring, og gjemmer det i et ekte pseudobegrep, «langvarig stans i samvær», som overhodet ikke går inn på barnets reelle situasjon. Det er så overordnet og nøytralt at det sier null og niks om noe som helst. Det er kun et samlebegrep uten substans, som hvis det settes på forsiden av en konfliktsak, gjør det mye vanskeligere å gå inn på ekte og reelle årsaker. Sammensatte og vanskelige årsaker, som selvfølgelig ikke alltid innbefatter FF, men det er jo det rettsvesen, barnevernet, familievernet og andre skal finne ut. For å gjøre det må de ha tilgang til mye mer detaljerte beskrivelser enn «langvarig stans». Forfatterne ønsker tilsynelatende bare å glatte over vanskelige saker. Her ute i den virkelige verden fungerer det annerledes enn i forskeres bøker og rapporter.

Begrepet FF er på ingen måte til hinder for å se barnets behov. Jeg blir provosert av at en gjeng med professorer og forskere går løs på dette som om dette bare foregår på papir i en eller annen bok eller rapport. Foreningen 2 Foreldre mener at vi absolutt behøver disse begrepene for å adressere ekte problemer i den virkelige verden.